Statsbudsjettet 2014
Spenningen var stor da Solbergregjeringen la frem tilleggsproposisjonen for neste års statsbudsjett.
Spesielt var jeg opptatt av eventuelle endringer innenfor helsedepartementets budsjettområde. Ville satsingen innen kreftomsorgen gjenfinnes med krav til raskere utredning og behandling, og hva med oppbyggingen av diagnosesentrene ved Ahus og UNN, og ikke minst ville en finne igjen bevilgninger for en videreutvikling av planene om protonterapisentrene. En gjennomgang av tilleggsproposisjonen viser at samtlige av områdene finnes igjen i det fremlagte budsjett. Diagnosesentrene videreføres, og de regionale helseforetakene gis budsjettmessige rammer for å videreutvikle planene for protonterapisentre. Solbergregjeringen er ambisiøse i sine planer for kreftområdet. Utredning og oppstart av kreftbehandling skal skjerpes. Målet om oppstart av utredning og diagnostisering av kreft i løpet av 48 timer er nedfelt i regjeringsplattformen. Dette er et kvalitetskrav som rammer våre tjenesteområder, og skal en lykkes stilles det krav til tverrfaglig samarbeid, klare prioriteringer og god organisering av tjenestetilbudene.
Det er gledelig å konstatere at sykehusøkonomien er styrket med 2,7 milliarder kroner. Målet fra Solbergregjeringen er klar, ventetidene skal ned, flere pasienter skal utredes og behandles, og kvaliteten på behandlingen skal økes ytterligere, ifølge utsagn fra helseministeren.
I det fremlagte budsjett er det lagt opp til en aktivitetsvekst på 2,3%, den høyeste veksten noensinne. Innen rus, psykiatri, laboratorier og radiologi er det derimot lagt til rette for en vekst på 6 %. En forventet vekst på 6 % er klar, men spørsmålet blir hvor definerbar er disse bevilgningene i budsjettet som overføres de regionale helseforetakene, og finnes vilkårene for økt satsing igjen i overføringen til den enkelte klinikk, den enkelte avdeling? Dette er krav til poliklinisk aktivitet. Samtidig økes ISF andelen fra 40 til 50 prosent. Regjeringen er klar på at aktivitet skal lønne seg. Til og med lanseres et forsøk med kvalitetsbasert finansiering. Jeg har ingen problemer med at en øker ISF andelen, ingen ting er bedre enn at flere pasienter utredes og behandles. Men jeg er skeptisk til en tilnærming med kvalitetsbasert finansiering før en er tydelig på hva dette innebærer, og hvilke kvalitetsindikatorer en skal styre etter. Kvalitet i tjenesten bør være en forutsetning, ikke noe en må kvalifisere seg for.
Nytt av året er at en gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene setter detaljerte budsjettmessige rammer for kjøp av tjenester fra private. 45 millioner er satt av til kjøp av MR-undersøkelser hos private radiologiske virksomheter. Min undring er hvorfor en fra regjeringshold blir så spesifikk og detaljert ved tildeling i et statsbudsjett. Min undring har ingen ting med offentlige eller private leverandører å gjøre, men hvorfor regjeringen velger å detaljstyre det regionale nivået gjennom dette tilsagnet, både omfanget og ikke minst hvem som skal lever tjenestene. All annen bevilgning skjer gjennom de regionale helseforetakene. Politisk posisjon eller opposisjon, de fleste er tilhengere av det lokale selvstyre, uten detaljerte pålegg fra rikspolitikerne. I dette tilfelle skjer det motsatte, men kanskje har det noe med de regionale helseforetakenes fremtid å gjøre. I alle fall det er med glede å se at bildediagnostikken er et satsingsområde med økte bevilgninger også i 2014.
