Omtak av konvensjonelle røntgenbilder

Illustrasjonsbilde.

Omtak av røntgenbilder ved Innlandet sykehus

I innlegg på NRK.no 22.1.24 viser professor Bjørn Morten Hofmann til at stort antall konvensjonelle røntgenundersøkelser må tas på nytt; han mener videre at det vitner om dårlig kvalitet i utførelsen av arbeidet (les; det radiograffaglige arbeidet).

Publisert Sist oppdatert
Forbundsleder Bent Ronny Mikalsen.

Undersøkelsen det vises til baseres seg på en studie der data er samlet inn over en fireukers periode ved to røntgenavdelinger ved helseforetaket Innlandet, totalt 3650 bilder (2183 ved sykehus 1, 1467 ved sykehus 2). Samlet ble 444 bilder vurdert som ikke gode nok og er grunnlaget for en «kasseringsrate» i underkant av 12.2 % (311 ved sykehus 1, 133 ved sykehus 2).

Les saken her: Røntgenbilder må tas om igjen ved 12 prosent av alle undersøkelser

Er dette et høyt tall for omtak av konvensjonelle røntgenbilder? Er det et godt grunnlag for å gå ut slik en gjør?

Realiteten er at omtak av slike konvensjonelle røntgenbilder aldri kan bli nær eller lik null, dette kanskje i motsetning til en del andre bildediagnostiske og mer strålebelastende undersøkelser.

Pasientene som blir henvist til konvensjonelle røntgenundersøkelser kommer i alle aldre og former, en bølge av eldre, et økende problem med fedme i befolkningen samt mer rus og psykiatri, alle disse «kategorier» det kan være utfordrende å undersøke for radiografene, generelt, men kanskje spesielt innen konvensjonelle røntgenundersøkelser. Konvensjonelle røntgenundersøkelser innebærer ofte at radiografene må improvisere og gjøre praktiske tilpasninger til den enkelte pasient, muligens i større grad enn f.eks. ved CT- undersøkelser. En gammel skrøpelig pasient krever andre tilpasninger ved bildeopptak enn en ung spreking, som igjen er helt forskjellig fra en ruset pasient nattestid som ikke samarbeider ved undersøkelsen. Tror de fleste ser hvordan dette kan arte seg i det praktiske liv, der det er forventet at de aller fleste vil være innom bildediagnostikk en eller flere ganger i livet.

Fafo rapporten «Mellom menneske og maskin» fra 2020 viser at radiografene som profesjon er særskilt utfordret og med et stort tidspress for å levere bildediagnostikk ved norske sykehus. Et tegn på hvor essensiell avansert bildediagnostikk har blitt for moderne sykehusbehandling.

Det er i utgangspunktet bra at radiografstudenter og Bjørn Morten Hofmann,  professor  ved NTNU Gjøvik, ser inn i disse problemstillingene. Kastanalyser av røntgenbilder hadde allikevel mer for seg den tid røntgenbilder faktisk var fysiske bilder, og der omtak av bilder tok mye lengre tid og innebar bruk av film og kjemi.

I dag er røntgenbilder for lengst digitale, noe som åpner for en mer dynamisk tilnærming rundt konvensjonelle røntgenundersøkelser, kan man snu på det å si at radiografene ved Innlandet gjør nødvendige tilpasninger for at undersøkelsene skal bli best mulig og at en sikrer kvalitet?

En kasseringsrate på om lag 12 % er kanskje ikke spesielt høyt all den tid vi ikke vet om der var konkrete utfordringer knyttet til de aktuelle undersøkelsene i perioden. De ulike røntgenundersøkelsene listet i artikkelen (kne, rygg, halebein mv.) indikerer ikke i seg selv noe, bortsett fra at røntgen av halebein gjøres relativt sjeldent og kan være utfordrende. Som artikkelen nevner, her trengs det muligens mer forskning.

Det er uansett på det rene at den lille ekstra stråledosen en får ved omtak av konvensjonelle røntgenbilder er svært liten og nærmest neglisjerbar. Radiografer arbeider i en presset tjeneste, og der skiller ikke sykehuset Innlandet seg fra andre helseforetak, helseforetaksmodellen innebærer at Innlandet må spare for å kunne realisere nye sykehusbygg - det er mer enn nærliggende at slik sparing faktisk må tas fra ressurser og stillinger det er behov for til pasientbehandling. Vi vet fra Innlandet, og fra andre helseforetak, at dette konkret fører til nedbemanningsprosesser og at innkjøp av moderne medisinsk teknisk utstyr settes på vent. Det er ikke gode nok rammer for at radiografene skal kunne sikre kvalitet i de tjenestene de utfører. Dette er tematikk flere burde se inn i.

Innlegget til Hofmann bidrar til å lage et skremselsbilde rundt konvensjonelle røntgenundersøkelser ved sykehusene på Innlandet, det er det ikke grunnlag for.

Om en er bekymret for stråledoser til befolkningen som følge av bildediagnostikk er det andre undersøkelser en bør se til enn de omtalt i innlegget. De få negative sidene med bildediagnostikk oppveies i stort av fordelene.

I dette tilfellet skytes det spurv med kanoner. Sykehustjenestene står ovenfor langt større utfordringer i årene som kommer enn som så.

Les også på nrk.no:  Radiografer mener professor overdriver strålefare

 

 

 

Powered by Labrador CMS