Høringsinnspill til rapporten:
Fra varsel til læring og forbedring

Norsk Radiografforbund (NRF) representerer 3500 radiografer, stråleterapeuter, beskrivende radiografer og ultralydradiografer. Våre medlemmer er primært ansatt i spesialisthelsetjenesten og private virksomheter som tilbyr bildediagnostikk.

NRF anerkjenner de manglene som utvalget i rapporten påpeker ved dagens ulike ordninger, og støtter hovedsakelig de foreslåtte endringene. Vi har erfaring med at dagens rapporteringssystemer er tidkrevende, uoversiktlige og ikke alltid inngir tillit hos involvert helsepersonell. De lange behandlingstidene for saker kan også ha en negativ innvirkning på lærings- og forbedringsprosessene innad i tjenestene. Ikke minst behøver varslingssystemene å fremstå oversiktlige og effektive samt inngi tillit i befolkningen generelt. Spesielt bør varsling og meldesystemer være oversiktlige og inngi transparens ovenfor pasienter og pårørende.
Vi ser positivt på prinsippet om at rapporteringssystemet må være uten sanksjoner eller reaksjoner mot helsepersonell for å oppnå ønsket lærings- og forbedringseffekt i virksomhetene. Imidlertid forutsetter disse effektene også en rask saksbehandlingstid. Rask oppfølging er avgjørende for å muliggjøre læring og for å rette opp forholdene så tidlig som mulig. Dette vil ha betydning for bearbeiding, innsikt og for å opprettholde tilliten. Videre er det viktig at alle involverte parter får en avslutning på sakene, og at helsepersonells tilsvarsrett ivaretas. Det at pasienter må svare for flere ulike instanser i meldesaker, oppfatter vi som negativt, og en mer enhetlig tilnærming her er sterkt å ønske. Vi støtter derfor rapportens utgangspunkt om at pasienter, brukere og pårørendes stilling etter alvorlige hendelser skal styrkes.

Nasjonalt register for alvorlige hendelser og nesten-alvorlige hendelse

Store personell- og økonomiressurser brukes i dag til å behandle pasienter som har opplevd svikt i diagnostikk som følge av feil i behandling eller annen pasientskade. Ifølge tall fra Helsedirektoratet i 2021 oppsto det pasientskader ved 12, 8% av somatiske sykehusopphold. Dette er en stor belastning på tjenestene og for pasientene, og samlet sett bidrar pasientskadene til om lag 15% av sykehusbudsjettene (Pasientskader i Norge 2021 – Helsedirektoratet)

Noen pasienter påføres langvarige helse- og omsorgsbehov i etterkant av sykehusopphold.

Vi støtter derfor etableringen av et nasjonalt register for en obligatorisk rapportering av alvorlige hendelser og nesten-alvorlige ulykker. Dette behovet kommer også tydelig fram i vår undersøkelse og rapport om MR-sikkerhet fra 2022. (https://www.radiograf.no/files/2022/06/17/MR_rapport_juni_2022.pdf)

Et nasjonalt register vil kunne bedre oversikten på dette området og vil kunne være et verktøy for å planlegge tilsyn og generelt kvalitetsutviklingsarbeid i virksomhetene, samt i oppfølging fra Helsedirektoratet.

En bedre melde- og forbedringskultur i hele helse- og omsorgstjenesten

Praksisen med rapportering av alvorlige hendelser og nestenulykker varierer betydelig, og det er også store mørketall. Vi støtter derfor at det må utvikles en bedre meldekultur i helsetjenestene. NRF mener at begrepsbruken godt kan endres fra «å varsle» til «å melde» i en ny ordning. Formålet med en ny ordning, og det viktigste, må uansett være å bidra til god kvalitet, læring og økt pasientsikkerhet. For å bidra til en bedre meldekultur er det avgjørende at melde- og varslingssystemene fungerer etter hensikten og er uten sanksjoner. Dette er viktig for å utvikle nødvendig tillit til meldesystemene samt bidra til at det utvikles en sunn meldekultur i de ulike helsetjenestene.

Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon

Når det gjelder organiseringen av den nye rapporteringsordningen og samlokaliseringen av Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon (Ukom), er vi spørrende til hvordan Ukom kan ivareta og bevare sin uavhengighet inn under Statens helsetilsyn. Statens helsetilsyn kan ilegge sanksjoner og frata autorisasjon fra helsepersonell, Ukom kan ikke det, og spørsmålet blir hvordan dette organisatorisk kan løses innenfor en og samme ordning. Det springende punkt blir om en ønsker et uavhengig organ der helsepersonell sanksjonsfritt kan henvende seg, med et kvalitetsutviklingsperspektiv i bunn og som motiv.

Virksomhetenes eget ansvar

Intensjonen om å styrke virksomhetenes grunnleggende ansvar for tjenestene gjennom en ny meldeordning vil også måtte inkludere økt oppfølging av pasient- og brukerrettighetene i virksomhetene. For spesialisthelsetjenesten/helseforetakene vil dette kunne sorteres inn i perspektivene som at helseforetakenes har et «sørge for-ansvar», og et økt ansvar på dette feltet vil kunne være en pådriver for en større helhet i tjenestene og et insentiv til kvalitetsutvikling. Et større ansvar for virksomhetene vil i seg selv kunne bidra til en bedret melde– og kvalitetskultur.

Imidlertid vil en slik endring medføre et stort behov for endring i virksomhetene, som igjen vil kreve kompetansebygging, endrede arbeidsmetoder og ikke minst ressurser for at det skal kunne gjennomføres på en god måte.

At spesialisthelsetjenesten er presset på ressurser og oppmerksomhet på behandling av varsler/rapporter internt i virksomhetene som skissert, er noe det må tas høyde for i sykehusbudsjettering og i kommende oppdragsdokumenter.

Likevel tror vi at det vil være klokt å legge større vekt på virksomhetenes ansvar og fremme åpenhet og deling av erfaringer mellom virksomhetene for å oppnå målene med den nye rapporteringsordningen. Det er avgjørende at en eventuell omorganisering ikke fører til redusert åpenhet om feil i egen virksomhet, eller at hendelser ikke rapporteres av frykt for personlige konsekvenser.