Smak av honning: Dine rettigheter utledet av ferieloven

Å ligge på et svaberg og bare være til

Og kjenne solen varme i en luft som er så mild

Det er hva jeg kaller en smak, av honning

Sommerferien står for døren.

Strofene ovenfor er ført i pennen av Lars Lillo-Stenberg og Jørn Christensen, og utgjør sammen med de øvrige verselinjene deLillos udødelige sommerklassiker Smak av honning.

Sangen illustrer på mange måter nordmenns forhold til ferie generelt, sommerferien spesielt.

Ferien er for nordmenn flest en anledning til et etterlengtet pust i bakken i en travel hverdag. Familien skal samles, vennskapelige relasjoner skal pleies, og reiser skal gjennomføres. Batteriene skal lades, som vi sier, slik at vi på sensommeren atter en gang blir klare til dyst.

Denne tekstens siktemål er å gi norske arbeidstakeres en innføring i deres viktigste ferierettigheter.

Historikk

Frem til 1890-årene var det knapt noen arbeidere i Norge som hadde anledning til å feriere.

Ferie og ferieutvidelser ble i årene som fulgte kjempet frem først og fremst gjennom lokale aksjoner og ved sentrale tarifforhandlinger. Lovfesting var målet.

Retten til årlig ferie var i Norge anerkjent i enkelte fag alt omkring 1900 og bredte seg etter hvert til flere og flere yrker. Ferieretten ble på begynnelsen av 1900-tallet utviklet først og fremst gjennom tariffavtaler og voldgiftsdommer.

I 1918 fikk offentlige tjenestemenn lovfestet rett til sammenhengende ferie i minst 14 dager, og dette var lenge den eneste gruppen arbeidstakere med lovfestet rett til ferie.

Ved flere voldgiftsdommer ble arbeidere i en rekke fag i 1920 i sikret 12 dagers ferie.

Arbeidervernloven av 1936 fastsatte rett til årlig ferie med full lønn i 9 arbeidsdager, men denne loven fikk liten betydning da de fleste arbeidstakere hadde rett til lengre ferie gjennom tariffavtaler.

Atskillig større betydning fikk ferieloven av 1947, som opprinnelig gav rett til 3 ukers ferie. Denne retten ble i 1964 utvidet til 4 uker, 24 virkedager, og i 1976 ble det for arbeidstakere over 60 år innført rett til ytterligere en ferieuke.

I 1981 ble feriens lengde etter loven utvidet til 30 virkedager, men slik at de 6 ekstra feriedagene skulle innføres gradvis. Den første av disse dagene ble innført fra og med ferieåret 1982/1983, mens de resterende fem dagene ennå ikke er innført.

Ferieloven av 1988, dagens gjeldende lov, setter ferien til 25 virkedager; 31 for personer over 60 år. Loven er ufravikelig, og kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale, jf. ferieloven § 3 første ledd første setning.

Dette markerer at ferieloven er en vernelov som skal sikre arbeidstakerne visse minsterettigheter. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at det avtales eller praktiseres avvikende ordninger som er til gunst for arbeidstakeren.

Ferielovens formål

Lovens virkeområde er en tekst som står i innledningen til de fleste norske lover og søker å beskrive hva man ønsker å oppnå med den aktuelle loven.

Ferieloven innledes med dens formålsbestemmelse:

Ferieloven § 1 Lovens formål

«Denne lov skal sikre at arbeidstakere årlig får feriefritid og feriepenger»

Formålstolking vil si å tolke en rettslig disposisjon i lys av dennes formål, med mål om å bestemme innholdet til den rettslige disposisjonen.

Når man skal finne svar på et rettsspørsmål og skal tolke en lov, er det viktig å vite om loven er en relevant rettskilde, og beskrivelsen av lovens formål er i denne anledning svært viktig. Det er flere eksempler på at formålsbetraktninger er trukket frem sin relevant moment ved tolkningen av loven, se dommene i RT-1995-1625 og RT-1995-1636.

Hovedformålet med ferieloven er å sikre at arbeidstakere får tilstrekkelig tid til hvile, avkobling og rekreasjon. Dette er viktig for å opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og fritid, samt fremme trivsel og arbeidstakernes helse.

Lik rett til ferie har også et sosialt perspektiv.

Loven søker å forhindre at noen arbeidstakere blir fratatt muligheten til å ta ferie, enten på grunn av dårlige arbeidsforhold, økonomiske ulikheter eller urettferdig praksis. Ved å fastsette regler og betingelser for ferie, bidrar ferieloven til å sikre at arbeidstakere får like muligheter til å nyte sin fritid og ferie i tråd med deres behov og ønsker.

Innledende utgangspunkter

Den norske ferieloven regulerer arbeidstakernes rett til ferie og feriepenger.

Loven gjelder for alle arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor, og gir arbeidstakerne en rekke rettigheter. Arbeidstaker har en plikt til å avvikle ferie, og arbeidsgiver skal sørge for at det lar seg gjøre.

Loven definerer en arbeidstaker som «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste», Jf. § 2 (1). Selvstendig næringsdrivende er altså ikke omfattet av loven.

For å ha rett til full ferie samme år, må du ha begynt i jobben senest 30. september. Har du begynt etter 30. september, har du bare rett til én ukes ferie det første året. Dette fremgår av § 5 (3).

Ferieåret følger kalenderåret, Jf. § 4.

Når man tar ut ferie har man ikke krav på lønn. Ferielovens system er at feriepengene skal kompensere for bortfallet av lønn i den perioden du avvikler ferie. Feriepenger er en andel av lønnen, men utbetales som regel året etter at de er opptjent. Dersom en arbeidstaker ikke har tjent opp feriepenger året før har en arbeidstaker rett på ferie, men ikke på feriepenger.

Etter ferielovens system tilsvarer seks virkedager normalt én uke.

Ferielovens viktigste bestemmelser

Ferietidens lengde § 5

Ferieloven gir arbeidstakere rett til ferie hvert år.

Hovedregelen er at arbeidstakeren har rett til minimum fire uker og én dag ferie i løpet av ferieåret, med mindre annet er avtalt i tariffavtale eller arbeidsavtale. De aller fleste har som et resultat av et gjennomslag for arbeidstakersiden fra tariffoppgjøret i 2000 en avtalefestet rett til fem ukers ferie.

Arbeidstakere over 60 har rett på én ukes ekstra ferie, fra det året de fyller 60 år, jf. § 5 (2)

Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 6 virkedager. Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager, jf. § 5 (4).

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter bestemmelsene ovenfor uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Hvis en virksomhet innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid av samme lengde, jf. § 5 (5).

Fastsettelse av ferie § 6

Arbeidsgiveren har ansvaret for å fastsette ferien i samråd med arbeidstaker eller dens tillitsvalgte.

Arbeidstakeren har rett til å komme med ønsker om tidspunkt for ferieavvikling, og arbeidsgiveren skal så langt som mulig ta hensyn til disse ønskene. Dersom det oppstår uenighet, kan arbeidsgiveren bestemme tidspunktet for ferien.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette, jf. § 6 (2).

Tiden for ferieperiode som arbeidstaker har mottatt underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger. Slik endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder, Jf. § 6 (3) første avsnitt.

Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte spørsmål om endring med arbeidstaker. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt under drøftingen. Under drøftingen plikter arbeidstaker å gi opplysninger om merutgifter som vil bli krevet erstattet, Jf. § 6 (3) andre avsnitt.

Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien. Merutgifter som arbeidstaker ikke har gitt opplysninger om under drøfting, kan bare kreves erstattet i den utstrekning de fremstår som nærliggende følger av omleggingen, Jf. § 6 (3) tredje avsnitt.

Tiden for ferie § 7

Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni til 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret. Ferie som er fastsatt til tiden 1 juni til 30 september, og som utsettes i medhold av § 9, kan ikke kreves avviklet på et senere tidspunkt i denne perioden, jf. § 7 (1).

Restferien på 7 virkedager kan arbeidstaker kreve at gis samlet innenfor ferieåret, jf. § 7 (2).

Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales, jf. § 7 (3) første avsnitt.

Ferie som i strid med lovens bestemmelser eller på grunn av forhold som nevnt i § 9 (1) og (2), ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til det påfølgende ferieår. Hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter § 14, jf. § 7 (3) andre avsnitt.

Beregning av feriepenger §10:

Arbeidstakere har rett til feriepenger, som tilsvarer 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Feriepenger opptjenes året før ferieåret, og de utbetales vanligvis i juni måned hvert år. Feriepengegrunnlaget er summen av all lønn, inkludert blant annet fastlønn, provisjon, overtidstillegg og naturalytelser, men med en øvre avgrensning.

Dersom man har en tariffestet rett til en ekstra ferieuke beregnes da feriepengene med 12 prosent av feriepengegrunnlaget.

For arbeidstaker over 60 år med rett til ekstraferie etter § 5 (2) forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng, Jf. § 10 (3).

Utbetaling av feriepenger §11:

Bestemmelsens alminnelige regel er at feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsår utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstaker kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til, jf. § 11 (1) første avsnitt.

Deles ferien, skal feriepengene fordeles tilsvarende.

Den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid i ferien, kan likevel utbetales i forbindelse med avvikling av hovedferie eller sammen med lønn for juni måned, jf. § 11 (1) andre avsnitt.

Er feriefritid overført til et påfølgende ferieår, utbetales feriepengene for den overførte del først når ferien tas ut, jf. § 11 (2).

Erstatning § 14

Dersom arbeidsgiver forsettlig eller uaktsomt unnlater å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid og feriepenger i samsvar med reglene i loven her, plikter arbeidsgiver å betale erstatning. Den skal omfatte det økonomiske tap, og en rimelig erstatning for velferdstap. Ansvaret kan lempes dersom det på grunn av skadens omfang eller andre omstendigheter er rimelig at arbeidstaker helt eller delvis bærer skaden selv.

Foreldrepermisjon

Lovens § 9 (2) regulerer forholdet mellom ferie og foreldrepermisjon.

Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferien i den tiden hvor du har betalt foreldrepermisjon. Arbeidstaker kan også kreve at allerede fastsatt ferie blir utsatt til permisjonen er over.

Man kan likevel bli enige om dette, fordi mange finner det praktisk å skjøte på omsorgspermisjonen med ferie. Permisjonen blir da avbrutt mens du avvikler ferie, og begynner å løpe igjen når ferien er over.

Oppsigelsestid

Lovens § 8 regulerer ferieavvikling ved oppsigelse.

Dersom en arbeidstaker blir sagt opp kan ikke arbeidsgiver kreve at han avvikler ferie i oppsigelsestid, med mindre vedkommende arbeidstaker har en oppsigelsestid på tre måneder eller mer.

Har arbeidstaker tre måneders oppsigelsestid kan arbeidsgiver legge ferie i oppsigelsestiden, men her er det viktig å huske på at arbeidstaker har krav på at minst tre uker av ferien legges mellom 1. juni og 30. september, og at du som hovedregel skal ha to måneders varsel ved fastlegging av ferie.

Arbeidsgiver står med andre ord ikke fritt til å legge ferie i oppsigelsestid selv om det er tale om tre måneders oppsigelsestid. Hvis arbeidstaker selv sier opp kan vedkommende kreve at ferie avvikles i oppsigelsestiden dersom det ellers ikke vil bli tid til å avvikle ferien i hovedferieperioden eller ferieåret.

Sier arbeidstaker opp etter 15. august, kan vedkommende likevel ikke kreve å få avviklet ferien før 30. september.

Arbeidstakere i deltidsstilling

Alle er sikret rett til ferie i 4 uker og en dag.

Dersom arbeidstaker jobber 50 prosent, og avvikler 4 ukers sommerferie, har vedkommende brukt alle de 4 ukene du har krav på i ferie selv om du noen av dagene er fridager i utgangspunktet. De dagene du normalt har fri regnes i denne sammenheng som feriedager.

En deltidsansatt får altså ikke «ekstra feriedager» som en kompensasjon for at noen av feriedager sammenfaller med ordinære fridager.

Arbeidsgiver kan ikke trekker arbeidstaker for 4 uker og en dag hvis han avregner feriepengene i mai- eller junilønnen. Har arbeidstaker en 50 prosent stilling skal han bare trekkes et tilsvarende antall dager.

Med 50 prosent stilling betyr det at det trekkes for to uker og en halv dag.

I et slikt tilfelle som nevnt skal en arbeidstaker i en 50 prosent stilling har forholdsvis mye mer enn det en fulltidsansatt skal ha. De som arbeider 100 prosent skal trekkes for lønn tilsvarende 4 uker og en dag, mens den nevnte deltidsarbeider bare skal trekkes for to uker og en halv dag.

Arbeidstakers stilling ved sykdom under ferie

Dessverre kan sykdom oppstå når som helst. Også i ferien.

Ferieloven har bestemmelser om utsettelse av ferie når arbeidstakeren enten blir helt arbeidsufør før ferien tar til, eller er helt arbeidsufør under ferien. Blir arbeidstakeren gradert syk, gjelder ikke reglene om utsettelse av ferie. Er det arbeidstakerens familiemedlemmer som blir syke, kan ikke arbeidstakeren av den grunn endre eller utsette den allerede fastsatte ferien.

Sykdom forut for ferieavvikling

Blir arbeidstaker helt arbeidsufør før ferien starter, kan vedkommende kreve hele ferien utsatt til senere i ferieåret, Jf. ferieloven § 9 (1) første avsnitt.

Forutsetningene er at arbeidstakeren er 100 % arbeidsufør. Arbeidsuførheten må dokumenteres med legeerklæring senest siste arbeidsdag vedkommende skulle hatt før ferien. Videre kan arbeidstakeren kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret senest siste arbeidsdag vedkommende skulle hatt før ferien.

Sykdom under ferieavvikling

Videre kan arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt, jf. § 9 (1) andre avsnitt.

Det er det antallet virkedager ferie som arbeidstaker har vært 100 % sykmeldt under ferien som kan kreves utsatt. Har arbeidstakeren vært frisk eller gradert syk under ferien, kan ikke disse dagene kreves utsatt.

Loven setter ingen absolutt frist for når arbeidstaker må fremsette kravet om ny ferie.

Lovens uttrykk er at kravet må fremsettes «uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt». Arbeidstakeren bør således kunne vente noen dager før kravet fremsettes, men bør altså fremsette kravet innen rimelig tid så raskt som praktisk mulig.