Viktige datoer for årets lønnsoppgjør

Vårens ankomst sparker i gang årets hovedoppgjør. Dette er datoer det verdt å notere seg.

forhandlingssjef
Publisert Sist oppdatert

Frontfagsmodellen

Frontfagsmodellen er modellen for lønnsdannelse i det norske samfunnet. I praksis betyr det at konkurranseutsatt eksportindustri forhandler om lønn først. Resultatet blir en norm til grunn for de senere oppgjørene. Hensikten er blant annet å bevare eksportindustriens konkurransekraft.

Tidligere har ulike utvalg med jevne mellomrom gjennomgått modellen og systemet. I dette årtusenet har økonom og professor Steinar Holden ledet utredningene. Senest ved det såkalte Holden 4-utvalget, som ble offentliggjort nylig.

Mandatet utvalget fikk var å drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk egnet til å skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover, herunder:

- Høy inflasjon og høyere rentenivå internasjonalt.

- Lavere vekstimpulser fra petroleumsvirksomheten til fastlandsøkonomien.

- Høyere importpriser og økte kostnader som følge av deglobalisering og større oppmerksomhet om beredskap og sikkerhet.

- Klimarelaterte omstillinger og konsekvenser for lønnsdannelsen og stabiliseringspolitikken.

- Svak produktivitetsvekst.

- Endringer i etterspørselen etter arbeidskraft, blant annet som følge av en aldrende befolkning og teknologiutvikling.

I tillegg skulle utvalget gjennomgå forskning og erfaringer med praktiseringen av frontfagsmodellen, herunder:

- Se på praktiseringen og erfaringene med lønnsoppgjørene etter Holden III-utvalget og Cappelen-utvalget blant annet i lys av at glidningsanslag i frontfaget er usikre og kan svinge med konjunkturene.

Videre skulle utvalget drøfte erfaringene med gjennomføringen av lønnsoppgjørene og frontfagsmodellen i situasjoner med høy aktivitet i økonomien, herunder:

- Vurdere modellens evne til å understøtte stabiliseringspolitikken.

Fredag i forrige uke offentliggjorde Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) sin foreløpige rapport i form av et tallgrunnlag. Tallgrunnlaget blir utgangspunktet for årets frontfagsforhandlinger og alle der påfølgende oppgjør.

Her fremgår en rekke sentrale tall, og annonseringen av rapporten understreker at det for alvor nærmer seg oppstart for årets lønnsforhandlinger.

Lavere prisvekst

TBU beregner eksempelvis prisveksten for 2024 til 4,1 prosent. Det er lavere enn den faktiske snittprisveksten i 2023, som ble 5,5 prosent, men altså da høyere enn Norges Banks vedtatte mål om inflasjon på to prosent.

TBUs beregninger er lavere enn anslagene fra henholdsvis Norges Bank og SSB, som har anslått prisveksten for 2024 til 4,4 og 4,5 prosent. Regjeringen anslo på sin side prisveksten for 2024 til 3,8 prosent.

De siste tre årene har imidlertid den faktiske prisveksten blitt høyere enn anslagene skulle tilsi, så anslagene er ingen eksakt størrelse. Fasiten foreligger først i 2025.

I tillegg til analyser og prognoser for norsk økonomi legger TBU frem statistikk for lønnsutviklingen. Der ser utvalget både på årslønnsveksten samlet, og hvordan lønningene utviklet seg i ulike sektorer.

Den store majoriteten av NRFs medlemmer tilhører tariffområdet Spekter.

Oppgjørets gang

16. februar: Teknisk beregningsutvalg (TBU) la frem sin foreløpige rapport om norsk økonomi og lønnsutvikling. TBU sørger for at partene har likt tallgrunnlag og en mest mulig felles forståelse av situasjonen før oppgjøret starter.

20. februar: LOs representantskapsmøte vedtar kravene i årets lønnsoppgjør. Parats forhandlingsutvalg vedtar også sine krav.

27. februar: YS vedtar sitt inntektspolitiske dokument med krav til lønnsoppgjøret.

7. mars: NHOs representantskapsmøte vedtar sine posisjoner foran årets oppgjør.

8. mars: Unios inntektspolitiske konferanse.

15. mars: Frontfagsoppgjøret starter med kravoverlevering fra Fellesforbundet til Norsk Industri og det samme for Parat til Norsk Industri (det er ikke sentrale oppgjør i 2024 for frontfaget).

21. mars: Forhandlingsfrist i frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet/Norsk Industri og det samme for Parat/Norsk Industri. Enighet eller brudd i forhandlingene.

22. mars: Endelig rapport fra TBU.

25. mars: Oppstart mekling frontfaget (dersom det blir brudd i forhandlingene).

2. april: Eventuelt brudd og plassfratredelse i meklingen i frontfaget.

6. april: Meklingsfrist frontfaget (med fare for streik fra midnatt).

9. april: Forhandlingsstart Spekter.

9. april: Virke forhandlinger.

12. april: Forhandlingsfrist Virke-oppgjøret.

15. april: Forhandlingsstart KS-området.

22. april: Forhandlingsstart stat.

30. april: Forhandlingsfrist stat.

30. april: Forhandlingsfrist i KS-området.

2. mai: Oppstart av eventuell mekling i KS-området og staten.

23 mai: Frist for eventuell mekling i KS-området og staten.

Kilde: E24

Les også: 

På tide med reallønnsvekst

Ser ut til at det er flere ting å glede seg over

Last ned grafikk

tariffoppgjøret 2024 nyheter
Powered by Labrador CMS