Professor Steinar Holden ved overrekkelse av rapporten i går.
Professor Steinar Holden ved overrekkelse av rapporten i går.

- En fleksibel anvendelse av frontfagsmodellen en forutsetning for dens tilslutning

Publisert Sist oppdatert

Frontfagsmodellen

Frontfagsmodellen er modellen for lønnsdannelse i det norske samfunnet. I praksis betyr det at konkurranseutsatt eksportindustri forhandler om lønn først. Resultatet blir en norm til grunn for de senere oppgjørene. Hensikten er blant annet å bevare eksportindustriens konkurransekraft.

Tidligere har ulike utvalg med jevne mellomrom gjennomgått modellen og systemet. I dette årtusenet har økonom og professor Steinar Holden ledet utredningene. Senest ved det såkalte Holden 4-utvalget, som ble offentliggjort i dag.

Mandatet utvalget fikk var å drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk egnet til å skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover, herunder:

- Høy inflasjon og høyere rentenivå internasjonalt.

- Lavere vekstimpulser fra petroleumsvirksomheten til fastlandsøkonomien.

- Høyere importpriser og økte kostnader som følge av deglobalisering og større oppmerksomhet om beredskap og sikkerhet.

- Klimarelaterte omstillinger og konsekvenser for lønnsdannelsen og stabiliseringspolitikken.

- Svak produktivitetsvekst.

- Endringer i etterspørselen etter arbeidskraft, blant annet som følge av en aldrende befolkning og teknologiutvikling.

I tillegg skulle utvalget gjennomgå forskning og erfaringer med praktiseringen av frontfagsmodellen, herunder:

- Se på praktiseringen og erfaringene med lønnsoppgjørene etter Holden III-utvalget og Cappelen-utvalget blant annet i lys av at glidningsanslag i frontfaget er usikre og kan svinge med konjunkturene.

Videre skulle utvalget drøfte erfaringene med gjennomføringen av lønnsoppgjørene og frontfagsmodellen i situasjoner med høy aktivitet i økonomien, herunder:

- Vurdere modellens evne til å understøtte stabiliseringspolitikke

Forhandlingssjef Carl Christian Grue Solberg.
Forhandlingssjef Carl Christian Grue Solberg.

I går ble NOU-rapporten til grunn for Holden 4-utvalgets arbeid offentliggjort. NRF og de andre Unio-forbundene stiller seg i likhet med den kompakte majoritet bak modellen, men understreker behovet for en fleksibel praktisering.

- Det er litt høytidsstund for oss spesielt interesse rte med disse Holden-rapportene. Nå som lektyren er sikret kan snart julefreden senke seg, sier en lett humrende forhandlingssjef Carl Christian Grue Solberg.

- Spøk til side: Det er en rapport fullstappet av interessante analyser og vurderinger vi selvsagt ikke har kommet oss gjennom i sin helhet ennå, men i likhet med de andre Unio-forbundene stiller vi oss bak hovedfunnene og de overordnede konklusjonene, føyer han til.

Støtter modellen

Etter ønske fra partene ble frontfagsmodellutvalget satt ned i januar i år. Utvalget har drøftet den norske modellen for lønnsdannelse, som et utgangspunkt for en diskusjon om ulike utviklingstrekk utfordrer systemet.

Utvalgets mål har vært å bidra til vedlikehold av modellen som et utgangspunkt og grunnlag for det gode partsamarbeidet i norsk arbeidsliv. Et godt samspill mellom lønnsdannelsen og den økonomiske politikken anses fortsatt som en viktig grunnpilar i den norske modellen.

- Frontfagsmodellen har tjent oss godt i mange år, og bidrar til å sikre en fornuftig koordinering av lønnsdannelsen. Det har vært vårt utgangspunkt i lengre tid, understreker NRFs forhandlingssjef.

- Likevel er det utviklingstrekk det er verdt å feste seg ved. Vi har i lengre tid sett at viktige grupper i offentlig sektor generelt, spesialisthelsetjenesten spesielt, gang på gang har hatt en lavere inntektsutvikling enn andre grupper. På sikt er ikke det levelig, dersom vi ikke sikrer en fleksibel nok praktisering av modellen til at livsviktige grupper i offentlig sektor tilgodeses med konkurransedyktige lønnsbetingelser vil det tære på oppslutning til systemet, understreker han.

- Vi har alle en interesse av en rettferdig fordeling av verdiskapningen og et stabilt system, og det har vi og våre venner i de andre Unio-forbundene understreket hele vegen, poengterer Grue Solberg.

Kvalitet koster

Unios sjefsforhandler, Klemet Rønning-Aaby, deltok som medlem i utarbeidelse av rapporten, og har underveis korrespondert og sparret med de øvrige Unio-forbundene.

- Det har vært en god og interessant prosess vi har involvert hele sekretariatet og forbundsstyret i, så jeg har hele vegen opplevd takhøyden som stor. Klemet fortjener ros for godt arbeid, understreker Grue Solberg.

En av de sentrale utfordringene med modellen dersom den praktiseres for rigid, er at det blir umulig å innhente utilsiktede lønnsforskjeller fra år til år. Dersom frontfagsnormen anses som en bunn og som et tak vil privat sektor på lengre sikt ha en langt bedre lønnsutvikling enn offentlig sektor, og i en dyrtid med kamp om kompetansen vil det utfordre essensielle tjenester i samfunnet vårt. Unio-forbundene frykter at en slik praktisering vil vanskeliggjøre rekruttering av kompetent personell, hvilket på sikt vil svekke kvaliteten og beredskapen i tjenestetilbudet i offentlig sektor.

- De politiske ambisjonene for helsetjenesten er høye, og Ola og Kari har berettigede forventninger til et kvalitetstungt og effektivt helsevesen. Da sier det seg selv at lønns- og arbeidsbetingelsene i spesialisthelsetjenesten må være konkurransedyktige. Over tid vil ikke folk søke seg til en sektor som lønner merkbart dårligere enn andre, understreker han.

- Kvalitet koster, kompetanse kan ikke være gratis. Det skal vi fortsette å poengtere på inn- og utpust i Norsk Radiografforbund, konkluderer forhandlingssjefen.

Les hele NOU-rapporten her: NOU 2023: 30 (regjeringen.no)

Powered by Labrador CMS