Mammografi på plakaten

Mammografi på plakaten

Nylig arrangerte Kreftregisteret og Mammografiprogrammet, med støtte fra blant annet NRF, fagdag for radiografer som jobber med mammografi.

Formålet var å bevisstgjøre hvordan kompresjon påvirker bildekvalitet, hvordan PGMI-klassifiseringene defineres og gjennomføres, diskutere fremtidens kvalitetskontroll av screeningmammogrammer og informere om en planlagt valideringsstudie av PGMI.

Solveig Hofvind, professor i radiografi og leder av Mammografiprogrammet, snakket blant annet i sin åpningstale om radiografenes viktige rolle i mammografiscreeningen. Radiografens undersøkelse er den første delen av en kjede hendelser, og videre forløp er tuftet på radiografens arbeid. 97% av kvinnene møter kun radiografen i forbindelse med mammografiscreening. Dagens kvinner er mer opplyst, stiller større krav, men har også større behov for god kommunikasjon og veiledning. «Grunnlaget for perfekte bilder er godt samarbeid og god kommunikasjon mellom radiografene og kvinnene», sa Hofvind.


Hun snakket også om verdien av kvalitetsmanualen, retningslinjer og prosedyrer i forbindelse med screening.

Claire Mercer fra Salford University i Manchester presenterte blant annet de retningslinjene England følger når det gjelder kompresjon, men understreket at disse ikke er evidensbaserte, og at det forskes for å få evidensbaserte retningslinjer. Mercer, som er radiograf og jobber med undervisning og forskning innen mammografi, understreket også hvor ekstremt viktig riktig posisjonering er for at man ikke skal overse potensielle svulster.

Når det gjelder smerter i forbindelse med mammografi, sa Mercer at dette er sammensatt, og påvirkes både av posisjonering, kompresjon og kvinnens innstilling til undersøkelsen, eksempelvis om hun er avslappet eller anspent, og at opplevelsen av mammografiundersøkelsen er avgjørende for om kvinner velger å komme tilbake til nye screeningundersøkelser.

​Claire Mercer presenterte også en rekke tema det forskes på innen mammografi i England, blant annet uklare bilder, kompresjon, posisjonering og strålerisiko. Forskningen rundt uklare mammografibilder har vist at monitorene som brukes, minst må være på 5 mpix dersom man umiddelbart skal kunne se om det er behov for omtak. Hun presiserte viktigheten av at radiografer får opplæring i å identifisere uklare mammografibilder.

 

Gunvor Gipling Waade, radiograf og ph.d.-student ved Høgskolen i Oslo og Akershus, presenterte forskningsresultater fra det norske Mammografiprogrammet, «Compression force in the Norwegian Breast Cancer Screening Program».

Nataliia Moshina, stipendiat ved mammografiseksjonen i Kreftregisteret, presenterte forskning på kompresjonsparametere og mammografisk tetthet i Mammografiprogrammet. 

Cary van Landsveld-Verhoeven radiograf i det nasjonale mammografiprogrammet i Nederland fortalte litt om arbeidet som hun selv og Solveig Hofvind er med på i forbindelse med utarbeidelsen av nye europeiske retningslinjer for radiografer. Det jobbes både med retningslinjer for utførelse av undersøkelsene og kvalitetskontroll. Målet er at retningslinjene skal bli evidensbaserte, og at de skal bli nettbaserte. De nye retningslinjene skal være ferdig i 2018.


Bruken av PGMI som verktøy

Anka Ertsaas, seniorkonsulent ved Kreftregisteret og Johanne Gro Stalheim, radiograf ved Curato, presenterte hvordan vi bruker PGMI som kvalitetsparameter og som et verktøy for læring i Norge.
Claire Mercer ga også et innblikk i hvordan de bruker PGMI i England, og fortalte at de bruker det aktivt både til kvalitetskontroll, læring og evaluering av studenter i forbindelse med studiet.
I Nederland brukes ikke lenger PGMI som verktøy for kvalitetskontroll, og ifølge Cary van Landsveld-Verhoeven legger de mer vekt på oppfriskningskurs, revidering hvert tredje år, sertifisering av radiografer innen mammografi og et krav om minst 6300 bilder per år for å sikre god kvalitet.
Fagdagen ble avsluttet med presentasjon av resultater fra en PGMI-testsettstudie og diskusjon: «Hva er best praksis for kvalitetskontroll av mammogrammene i Mammografiprogrammet?

Er du på Twitter og vil følge med på hva som skjer i mammoverdenen, kan du følge
@WeMammographers

Tekst og bilder: Elisabeth Norridge