Foto: Adobe Stock, Me studio
Foto: Adobe Stock, Me studio

Høringssvar: Kompetansereformen - Lære hele livet

Vi erfarer for våre grupper en virkelighet og en arbeidshverdag med stadig økende tempo og stadig mindre tid og ressurser til kompetansehevende utdanning.

Norsk Radiografforbunds kommentarer til St. melding 14. Kompetansereformen – Lære hele livet.

Norsk radiografforbund organiserer radiografer og stråleterapeuter. Våre medlemmer arbeider for en stor del innen bildediagnostikk og stråleterapi i spesialisthelsetjenesten samt ved private institutter som tilbyr bildediagnostikk. Utviklingen innen bildediagnostikk og stråleterapi de siste ti årene har medført at radiografer og stråleterapeuter har vært involvert i flere prosjekter knyttet opp mot oppgavedeling innen spesialisthelsetjenesten. Slik oppgavedeling har primært vært rettet inn mot å avlaste radiologer og onkologer for frigjøring av legeressurser. Bildediagnostikk og stråleterapi er områder innen spesialisthelsetjenesten som har opplevd en revolusjon i teknologiutvikling og som derfor i sannhet har og vil få behov for å lære hele livet. Internasjonalt har dette i enkelte land medført at det også i forskrift og lovkrav er krav om årlig obligatorisk oppdatering av kompetanse.

NRF har følgende kommentarer til reformen, og da spesielt knyttet til kapittel 7.6 om Helse- og omsorgssektoren: Vi støtter opp om det meste av bakgrunns beskrivelsen i innledningen til kapittel 7.6. «Høy kompetanse blant helse- og sosialfaglig personell er avgjørende for kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene» er utsagn vi slutter oss til. Vi er imidlertid noe tvilende til riktigheten av påstanden om at «Spesialisthelsetjenesten har utstrakt aktivitet for å heve ansattes kompetanse gjennom videre- og etterutdanninger og intern kompetanseheving». Vi erfarer for våre grupper en virkelighet og en arbeidshverdag med stadig økende tempo og stadig mindre tid og ressurser til kompetansehevende utdanning. Dette er også en av hovedkonklusjonene i FAFO sin nylig utgitte forskningsrapport om radiografenes arbeidssituasjon i Norge, «Mellom menneske og maskin». 

FAFO fant også at selv om de aller fleste radiografene ofte må sette seg inn i ny teknologi var det så mange som 40% som ikke hadde fått delta på kurs eller etter- og videreutdanningstilbud i løpet av de siste 2 årene. Den begrunnelsen flest oppgir er at dette ikke blir prioritert i en travel hverdag. Flere etablerte videreutdanningstilbud for radiografer sliter med for få søkere til tross for at slik videreutdanning, som for eksempel CT og MR, nå bør være å regne som en del av grunnutdanning for radiografer – dette sett i lys av den før nevnte store utvikling innen feltet de siste ti årene.


Utfordringene med for lav grunnbemanning

Virksomhetene er så å si fullt besatt med radiograf- og stråleterapeut stillinger og der er få utlyste ledige stillinger i Norge. Nyutdannede radiografer har utfordringer i å finne seg relevant arbeide i Norge og mange radiografer må søke til utlandet for å få seg jobb etter endt studie. Det kan derfor isolert synes at der utdannes for mange radiografer i Norge pr. dags dato. Måltallet for opptak av radiografstudenter er også økt med ca. 10% for 2020.
COVID-19 pandemien har imidlertid avdekket det radiografforbundet lenge har hevdet, at grunnbemanningen er for tynn. Dette avdekkes også i FAFO rapporten. Våre medlemmer som arbeider i høyt spesialiserte avdelinger er i praksis sine egne vikarer og har i regelen ikke vikarer tilgjengelig utover egen avdeling. Ved sykdom på flere radiografer samtidig, ved ferieavvikling og samt ved behov for å gjøre ekstra tidkrevende arbeidsoppgaver som nå under pandemien med en rekke smitteverntiltak, opplever vi at tilgjengelige radiografressurser er for knappe.

COVID-19 pandemien, samt situasjonen generelt innen bildediagnostikk og stråleterapi, viser at grunnbemanningen er for lav. Det er all grunn til å ta i bruk det utdanningsoverskuddet for radiografer som nå er for å løse utfordringene som nå avdekkes.

COVID-19 pandemien viser også behovet for bedre tilrettelegging for oppgavedeling innen medisinsk bildediagnostikk.

Bruk av radiografkompetanse 

Vi ser at det flere steder velges å ansette andre yrkesgrupper i stillinger hvor det er ville være naturlig å ansette radiografer. Norge er for eksempel ett av få land hvor det tillates at annet personell enn radiografer kan betjene avansert røntgen og gjennomlysningsutstyr ved avanserte intervensjonsprosedyrer som f.eks. PCI – Percutan koronar intervensjon, eller hjertekateterisering. Det samme er tilfelle ved ulike gjennomlysninger og avbildninger på ortopediske- og andre operasjonsstuer. Her er det grunn til å spørre seg om krav til strålevernkompetanse og apparatspesifikk kompetanse i strålevernforskrift §47 og §48 i tilstrekkelig grad ivaretas.

Innen dette feltet er også avdekket betydelige avvik gjennom DSA (Strålevernet) sine tilsyn på Strålevernforskriftens krav om årlig opplæring i strålevern og medisinsk strålebruk (§49 i strålevernforskriften).

Tilsynsrapportene viser hyppige avvik fra disse paragrafene, spesielt i de avdelinger med avansert medisinsk strålebruk utenfor radiologisk avdeling. Ett ferskt eksempel er DSA sitt tilsyn ved Finnmarkssykehuset høsten 2019 (https://www.dsa.no/filer/8ca2bab170.pdf) hvor det rapporteres «Avvik: Virksomheten kan ikke dokumentere at leger og sykepleiere på operasjonsenhetene har gjennomgått opplæring i strålevern, strålebruk og apparatspesifikk opplæring.» Dette ser vi på som svært alvorlig, da det sammen med flere lignende avvik fra tilsyn utført ved andre sykehus i Norge viser en praksis med at personell med ingen praktisk opplæring i medisinsk strålebruk og strålevern i sine utdanninger, blir satt til å utføre avansert medisinsk strålebruk. Radiografkompetanse bør derfor være tilgjengelig ved all avansert medisinsk strålebruk i sykehusene.


Videre utvikling av oppgavedeling innen spesialisthelsetjenesten

For å løse kapasitetsutfordringer innen bildiagnostikk og stråleterapi er det viktig at det legges til rette for utdanning av flere beskrivende radiografer og ultralydradiografer samt at oppgavedeling innen stråleterapi mellom stråleterapeuter og onkologer videreutvikles. Dette vil øke kapasiteten på tyding av en rekke radiologiske undersøkelser og frigjøre lege tid innen onkologi/stråleterapi.

Vi mener også at det bør utredes mulighet for regulering av spesialisert radiografkompetanse gjennom offentlig spesialistgodkjenning.

Utskriftsvennlig versjon

 

Tekst: forbundsleder Bent Ronny Mikalsen