- Spørsmålet må være hva som skal til for å sikre virksomheten evnen til å beholde eksisterende arbeidskraft, og til å kunne rekruttere ny

Noen er mer eller mindre ferdige, andre har så vidt startet med uformelle samtaler, mens de som ikke er i gang enda straks skal i ilden. Kom mai du skjønne milde, høysesongen for lønnsoppgjør er rett rundt hjørnet.

- Bæra er modne nå. Jeg er som en tyttebærplukker i høysesongen, øya går i alle retninger for tida, understreker forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund, Carl Christian Grue Solberg, smilende.

- Bjørnsson valgte seg april, men jeg velger meg helt klart mai. For oss som jobber med lønn og tariff bruser blodet litt ekstra om dagen, legger han til.

Du skjønne milde

Mai er høysesong for lønnsoppgjør i Norsk Radiografforbund.

24. april startet forhandlingene i KS og Stat.

25. april startet forhandlingene i Oslo kommune.

6. mai starter de sentrale A2-forhandlingene for sykepleierne, og fristen for Spekter område 10 (sykehusene) ser ut til å bli satt i slutten av mai.

- Vil du være med så heng på, slår Grue Solberg fast.

Økt kjøpekraft

Frontfaget kom 31. mars i havn med et oppgjør som ga en frontfagsramme på 4,4 prosent.

I anslaget fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) er antatt prisvekst for 2025 satt til 2,7 prosent. Usikkerheten rundt dette tallet er enda større enn vanlig, men gitt at anslaget viser seg å stemme gir frontfaget en kjøpekraftforbedring på 1,7 prosent.

- Norsk industri går godt, og beregninger viser at lønnskostnadene i industrien er lavere enn det de historisk har vært. Det betyr at det er rom for reallønnsvekst, understreker forhandlingssjefen.

- Dessuten har reallønnsutviklingen de siste ti årene vært moderat, så forventningen om styrket kjøpekraft må sies å være rimelig, legger han til.

Ikke hugget i sten

Rundt forhandlingsbordene går ofte diskusjonen om den myteomspunne ramma. Ramma for oppgjøret definerer summen av alle prioriteringene, forklarer Grue Solberg.

- Ramma definerer handlingsrommet, så det er naturlig at partene er opptatt av dette. Det jeg likevel vil minne om er at ramma er en konsekvens av de faktiske prioriteringene. Derfor blir det dumt å bruke all tiden på å definere ramma, det er enda viktigere å diskutere hvilke grep man bør ta for å sikre virksomheten en attraktiv lønnspolitikk, minner han om.

- Utvalg på utvalg har slått fast at frontfagsramma verken er et gulv eller et tak. Det er en retningsgivende norm. Det skal være fleksibilitet nok i frontfagsramma til å sikre de ulike tariffområdene handlingsrom til å sørge for at arbeidskraften trekkes i den retning det er behov for den, legger forhandlingssjefen til.

- Konsekvensen av dette er at ramma ikke kan være hugget i sten. Tilbakemeldingen fra virksomhetene der våre medlemmer jobber er at de sliter med å få tak i arbeidskraft, og da blir det særlig viktig å sikre at virksomheten er konkurransedyktig på lønns- og arbeidsvilkår, tilføyer han.

Holden

Utvalgene og diskusjonen forhandlingssjefen refererer til fikk sitt seneste tilskudd før jul for halvannet år siden.

I desember 2023 leverte et ekspertutvalg ledet av økonomiprofessor Steinar Holden, det såkalte Holden 4-utvalget, en Norsk Offentlig Utredning (NOU) om frontfagsmodellen med videre.

Mandatet til utvalget var å se på hvordan lønnsdannelsen, i samspill med den økonomiske politikken, kan bidra til en balansert utvikling i norsk økonomi, med høy sysselsetting og god konkurranseevne.

Utvalget drøftet hvordan frontfagsmodellen skal praktiseres for å møte utfordringene vi står overfor, og ble satt til å vurdere om det er utviklingstrekk som kan svekke oppslutningen om og troverdigheten til frontfagsmodellen.

- Dette er en problemstilling vi i Unio har vært opptatt av i lengre tid. Poenget vårt har hele vegen vært at det må være nok fleksibilitet i frontfagsmodellen til å sikre høy kvalitet i offentlige tjenester, påpeker Grue Solberg.

Lønn er viktig

Det grunnleggende poenget, hevder han, er at lønns- og arbeidsvilkår er en helt essensiell del av folks yrkesvalg.

- Det finnes mange relevante faktorer, understreker han.

- I spesialisthelsetjenesten er en viktig rekrutteringsfaktor at det er mange meningsfulle arbeidsoppgaver, og at man utfører et viktig samfunnsoppdrag i et tverrfaglig og høykompentent fagmiljø. Likevel kommer man ikke utenom at lønn er den viktigste enkeltfaktoren når folk tar sine yrkesvalg, sier forhandlingssjefen.

- Jeg har sjeldent møtt mennesker som er mer dedikert til arbeidet sitt enn radiografer og stråleterapeuter som jobber i helsetjenesten. De er levende opptatt av pasientene sine. Likevel kan ikke vi som samfunn belage oss på idealismen til disse menneskene alene, vi må sørge for at lønna er konkurransedyktig, legger han til.

Eldrebølge

Spesialisthelsetjenesten er særlig viktig, og egner seg godt for å eksemplifisere problematikken i praksis, mener Grue Solberg.

- Eldrebølgen tilsier at vi får flere eldre, og en følge av dette er at relativt sett vil flere av oss ha behov for helsetjenester i årene som kommer. Det betyr etter all sannsynlighet at flere av oss vil måtte jobbe i spesialisthelsetjenesten i årene som kommer dersom vi skal holde oss med en tjeneste i verdensklasse, sier forhandlingssjefen.

- Da vil vi måtte ta grep for å sikre at folk faktisk vil jobbe i tjenesten. En del av dette er lønn, og dersom frontfagsramma skal praktiseres så strengt og stringent som den tradisjonelt har blitt gjort skaper man på sikt en akutt arbeidskraftsmangel i velferdsstatens viktigste tjeneste, og det må vi gjennom alle våre oppgjør i Spekter-området sikre at vi ikke bidrar til, legger han til.

Livsløpsinntekt

I august 2023 publiserte SSB en rapport på vegne av Unio som viste at Unios høyskolegrupper kommer dårligere ut hva angår livsløpsinntekt enn sammenliknbare grupper med lavere utdanning. Dette er en utvikling Grue Solberg advarer mot.

- Lønnsdannelsen må bidra til å sikre sterke offentlige tjenestetilbud. Så lenge det er bred politisk enighet om at det offentlige skal være leverandør av spesialisthelsetjenester, må det samme politiske flertallet sørge for vilkår for drift som svarer til den forventningen folk har til tjenesten. Og ikke minst må arbeidslivets parter ta inn over seg at lønnsdannelsen må fungere slik Holden-utvalget sier at den skal fungere: Fleksibelt nok til å sikre effektiv allokering av arbeidskraft, understreker han.

- Spørsmålet må være hva som skal til for å sikre virksomheten evnen til å beholde eksisterende arbeidskraft, og til å kunne rekruttere ny. Så får ramma reflektere de prioriteringene som faktisk er foretatt for å få til dette, legger forhandlingssjefen til.

Referanser:  NOU: Utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi 
                        SSB: Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper