- Gode lønns- og arbeidsvilkår er vårt kjerneoppdrag

- I vår forhandlingsmodell med hele lønnspotten avsatt til lokale forhandlinger er det vanskelig å generalisere. Vi har mange oppgjør, og selv om det er en stor grad av koordinering av lønnsoppgjør i Norge generelt, og mellom våre virksomheter spesielt, er innretninger med videre ulikt fra virksomhet til virksomhet, sier forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund, Carl Christian Grue Solberg.

- Overordnet mener jeg det likevel er grunn til å si at dette ser greit ut. Dersom anslagene for norsk økonomi slår til ligger det an til at alle våre medlemmer er sikret reallønnsvekst, og det er på sin plass. Det gleder vi oss over, legger han til.

Nesten ferdige

Unio og arbeidsgiverforeningen Spekter konstaterte i starten av juni at de lokale parter i tariffområde 10 og 13 hadde oppnådd enighet i sine lokale forhandlinger, og lukket med det oppgjøret i nevnte tariffområder.

Område 10 består av helseforetak med sykehusdrift, og område 13 av sykehus med driftsavtaler.

Fra før hadde de private røntgeninstituttene i område 12 allerede kommet i mål med sine oppgjør, hvilket betyr at årets kollektive lønnsoppgjør for den store majoriteten av forbundets medlemmer nå er i havn.

- Det klart største tariffområdet for våre medlemmer er område 10 i Spekter. Jobber man i sykehus hører man hjemme her, sier forhandlingssjefen.

- Virksomhetene i tariffområdet Virke-HUK gjenstår, som det siste tariffområde for forbundet. De sentrale parter ble ferdige med sin del denne uka, og fristen for de lokale forhandlingene her er satt til 31. oktober. Typisk går virksomhetene i gang over sommeren en gang, legger han til.

Melk og brød

Våren og forsommeren er travel for de som jobber med kollektive lønnsforhandlinger i forbundet. Rapporter og analyser skal gjennomgås og formidles, tillitsvalgte skal kurses og veiledes, og med jevne mellomrom er det utfordringer i konkrete forhandlinger som må adresseres.

- Resten av året bygger jo i stor grad opp til dette. En stor andel av det vi gjør ellers i året gjøres med sikte på å sette våre representanter ute lokalt i stand til å representere forbundets medlemmer på en god måte, sier Grue Solberg.

- Det er dette som er vårt kjerneoppdrag, det er melk og brød for oss som forbund. Arbeidet vi gjør for at våre medlemmer har et givende arbeid, en trygg og god arbeidssituasjon med konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår er vårt viktigste arbeid, slår han fast.

Forhandlingssjefen skryter av den innsatsen som legges ned lokalt, og påpeker at han har få problemer med å hevde at medlemmene i Norsk Radiografforbund er godt representert i de lokale forhandlingene.

- På generelt grunnlag er det ingen tvil om det, konkluderer han.

- Jeg ble overrasket over hvor høyt nivået det var da jeg startet i denne jobben for tre år siden. Ikke fordi jeg hadde lave forventninger, men fordi jeg trodde systemet skulle være veldig sårbart for utskiftninger for eksempel. At det ville variere mer fordi man enkelte steder fikk generasjonsskifter også videre. Dette har alltid et potensiale for å være utfordrende i vår forhandlingsmodell, men det skaper overraskende få utfordringer i praksis, og det er jeg svært glad for, påpeker Grue Solberg.

- Til syvende og sist handler det om at vi har dedikerte, kompetente og flinke tillitsvalgte som håndterer tillitsvalgtrollen på en god måte, og det er jeg stolt av å kunne påpeke, legger han til.

Systemet

Forhandlingssystemet han refererer til er den såkalte Spekter-modellen.

Det er et løp i tre faser, hvor fase én er innledende sentrale forhandlinger.

Lønnsoppgjørene starter med forhandlingene om del A, overenskomstens generelle del, som er felles for alle virksomheter. Den forhandles mellom NRFs hovedsammenslutning Unio, og arbeidsgiverforeningen Spekter. De sentrale parter legger her premisser for gjennomføring av de videre forhandlingene. Det fastsettes en frist for å melde bistand, og en frist for når de lokale forhandlinger må være gjennomført.

I overenskomstområdene 10, 11 og 13 forhandles det under hovedoppgjør i tillegg om en A1-avtale omhandlende sosiale bestemmelser som gjelder alle medlemmer av Unio-forbund. Her finner man eksempelvis retten til full lønn under sykdom.

Fase to består av lokale forhandlinger med eventuelle bistandsforhandlinger.

Under mellomoppgjør forhandles det kun om lønn, men i hovedoppgjør tas hele den lokale B-dels-overenskomsten opp til revisjon. Det aktuelle lokallaget i NRF er arbeidstakersidens part, og den aktuelle arbeidsgiver er motpart.

Blir ikke de lokale parter enige, bistår de sentrale parter med å forsøke å oppnå en enighet. De lokale parter driver fortsatt forhandlingene videre, bistått av sine respektive sentrale medhjelpere.

Fase tre består av avsluttende sentrale forhandlinger.

Her er hensikten å avklare eventuelt uløste spørsmål fra de innledende forhandlingene del A, samt konkludere i tilsvarende lokale spørsmål de lokale parter ikke har klart å komme til enighet om.

Gode lokale prosesser

- Hva er du på generelt grunnlag mest fornøyd med i årets oppgjør?

- Som sagt er jeg veldig fornøyd med våre lokale forhandlingsutvalg, og at alle våre medlemmer ser ut til å få reallønnsvekst. I tillegg ser mer eller mindre alle ut til å ha et overkommelig overheng inn i neste år, som gjør at forutsetningene til neste år ser lovende ut, påpeker forhandlingssjefen.

- I tillegg var det ikke behov for en eneste bistandsforhandling i år, og det er positivt, legger han til.

- Hvorfor er det positivt?

- Det vitner om at det har vært gode lokale prosesser, og at partene selv har et fungerende partssamarbeid. Lokal enighet er alltid å foretrekke. Av og til er det rett og nødvendig å be om bistand fra de sentrale parter, men over tid er det bra at denne muligheten ikke brukes for ofte. Det har en konsekvens for partssamarbeidet at man ikke oppnår enighet, og hovedregelen bør derfor være at man oftere blir enige enn ber om bistand, svarer Grue Solberg.

- Da blir det også et tydeligere signal når man først har behov for hjelp. Vi skal ha store ambisjoner om hva vi kan få til i et oppgjør, og vi vil aldri anbefale å lande et resultat man opplever som urimelig, men roper man om urimelighet for ofte falmer også effekten av ropene, føyer han til.

- Det er heller ikke slik at vi sentrale parter kan trylle, det regner ikke tusenlapper om vi setter oss til bordet. Den norske modellen er slik den er, på godt og på vondt. Den sikrer en jevn utvikling mellom sektorene over tid, og man tar aldri store jafs mot sammenliknbare grupper i et enkeltoppgjør, understreker han.

Essensielle grupper

Her understreker imidlertid Grue Solberg et velkjent Unio-standpunkt.

Det er av avgjørende betydning at den norske modellen innehar nok fleksibilitet til å sikre effektiv allokering av arbeidskraft i årene fremover, poengterer forhandlingssjefen.

- Utvalg på utvalg har påpekt nettopp dette. Det betyr i praksis at når vi ser at vi kommer til å få store utfordringer med å sikre nok folk og tilstrekkelig kvalitet i spesialisthelsetjenesten fremover, er det viktig at de kollektive oppgjørene kan brukes til å sørge for at våre spesialiserte helse-grupper har konkurransedyktige betingelser, sier han.

- Da må det være nok fleksibilitet i frontfagsmodellen til at de virksomhetene som er satt til å sørge for spesialisthelsetjenester i verdensklasse har forutsetninger for å rekruttere nye dyktige fagfolk, og beholde de fagfolka de allerede har, legger han til.

- Arbeidstakere i helsesektoren er til forveksling lik andre folk, de er avhengige av konkurransedyktige betingelser for å bli værende. Det understreker vi hver dag hele året, og vi ser det som vårt kjerneoppdrag å bidra til å sørge for dette, konkluderer Grue Solberg.

Han benytter også anledningen til å ønske god sommer.

- Våre tjenester er alltid relevante, og de ligger ikke brakk i fellesferien, påpeker forhandlingssjefen.

- Jeg vil ønske alle en god sommer, minne om at forberedelsene til neste års hovedoppgjør er rett rundt hjørnet, og samtidig sende en ekstra takk til de av våre medlemmer som fortsatt er på jobb mens sola skinner og resten av Kongeriket ferierer. De er avgjørende for at Kongeriket skal gå rundt, og de har de grunn til å være stolte av, legger han til.

Her finner du alt om årets mellomoppgjør

Lytt også til podkast episoden Eksponert - "Etter oppgjøret"