Kutt og underregulering rammer kvaliteten og kapasiteten i bildediagnostikken

NRF har i dag sendt inn høringsinnspill om følgende tre hovedtemaer: 

• Gradsomgjøringslån for videreutdanninger rettet mot radiografer
• Investering i moderne og oppdatert utstyr innen bildediagnostikk 
• Underregulering av refusjoner – et hinder for økt aktivitet 

NRF oppfordrer Stortinget til å endre forskriften slik at radiografer inkluderes i ordningen for gradsomgjøringslån 

Radiografer gjennomfører videreutdanninger som i stor grad retter seg mot diagnostikk og behandling av kreft, eksempelvis innen stråleterapi, MR, CT, mammografi og nukleærmedisin. Disse utdanningene er sammenlignbare med videreutdanninger som gir rett til gradsomgjøringslån, eksempelvis videreutdanninger innen anestesi- og kreftsykepleie. NRF mener det er på sin plass at radiografer også omfattes av § 78 i forskrift om utdanningsstøtte, som gir rett til omgjøring av lån til stipend ved bestått videreutdanning. 

NRF ber Stortinget å øke budsjettet til sykehusene for investering i moderne MR- og CT-maskiner og inkludere radiografer og fagmiljøene i planleggingen av fremtidens bildediagnostikk. 

Norge har en høy grad av gammelt radiologisk utstyr, spesielt MR- og CT-maskiner. Dette har alvorlige konsekvenser for pasientbehandlingen, som lavere bildekvalitet, lengre undersøkelsestid, økt risiko for nedetid og høyere stråledoser. Det gir også begrenset mulighet for å ta i bruk ny teknologi, som KI-støttet diagnostikk. Norge har i tillegg for lav dekning og kapasitet, innen PET - CT sammenlignet med land som Danmark. 

Dette svekker pasientsikkerheten og effektiviteten i helsetjenesten og står i motsetning til Norges ambisjon om å være verdensledende innen diagnostikk og behandling på kreftområdet. 

NRF ber Stortinget om å sikre at refusjonssatsene reguleres i tråd med kostnadsveksten, slik at målet om økt aktivitet kan realiseres uten at det går på bekostning av kvalitet og pasientsikkerhet. 

Statsbudsjettet for 2026 innebærer en underregulering av refusjonssatsene med 79 millioner kroner for offentlige laboratorier og radiologiske tjenester. Dette skjer samtidig som regjeringen har mål om økt aktivitet og kortere ventetider. Underreguleringen medfører at tjenestene underfinansieres i forhold til behovet for å dekke kostnadsveksten, noe som kan føre til lavere inntekter og dermed mindre forutsigbarhet og mindre robuste tjenester. Det skaper også økt press på effektivisering uten nødvendige investeringer og risiko for svekket kvalitet og lengre ventetider. 

Les hele høringsinnspillet her 

Her finner du mer om statsbudsjettet 2026