GRUNNKURS FOR TILLITSVALGTE

Mange ferske tillitsvalgte lurer på hvor de finner lover og regler om ulike temaer, forteller NRF-forhandlingssjef Carl Christian Grue Solberg. Det er ett av mange områder de er innom på NRFs årlige grunnkurs for tillitsvalgte. Foto: Sverre Jarlid

En dag ekstra med tillitsvalgtkurs

Publisert Sist oppdatert

I spesialisthelsetjenesten får de ansatte stadig dårligere tid, samtidig som de møtes av høyere forventninger med tanke på det de leverer.

Hvert år arrangerer NRF grunnkurs for tillitsvalgte i hovedstaden. I år finner det sted fra 21.–23. januar. Her kommer de innom temaer som den norske modellen, tariffavtalesystemet, forbundets tariffavtaler, NRF som organisasjon, forhandling, arbeidsrett og tillitsvalgtrollen.

Kurset, som tidligere har gått over to dager, går i år over tre dager.

– Hvorfor så dere behovet for øke med en dag?

– Det har alltid vært komplisert å være tillitsvalgt, på godt og vondt. De fleste av våre medlemmer er i sykehus eller i sykehuslignende virksomheter, og i spesialisthelsetjenesten får de ansatte stadig dårligere tid, samtidig som de møtes av høyere forventninger med tanke på det de leverer, sier Carl Christian Grue Solberg. Som forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund har han hovedansvaret for tillitsvalgtkursene.

Vi har en reguleringsiver i samfunnet vårt, noe som gjenspeiles i spesialisthelsetjenesten.

– Dette fører blant annet til at det blir mindre tid til uformell omgang enn tidligere, legger han til.

– Du mener typisk den gode gamle praten ved kaffemaskinen?

– Ja, det og at man kanskje ikke samles til lunsj som før, mange rapporterer til oss at de spiser mens de jobber.

Jo bedre opplæring du har, jo enklere er det å gå inn i rollen som tillitsvalgt, er et av Solbergs mottoer.

– I tillegg lever vi i en virkelighet som blir mer og mer rettsliggjort, vi har en reguleringsiver i samfunnet vårt, noe som gjenspeiles i spesialisthelsetjenesten. Dette slås blant annet fast i Maktutredningen* fra 2023, ifølge Solberg.

– For å oppsummere: Radiografene løper fortere enn noen gang, samfunnet blir stadig mer komplekst, så det er et enda større behov enn før for god grunnopplæring for at tillitsvalgte skal føle seg trygge i rollen.

Og interessen for tilbudet er stor: 35 personer har meldt seg på i år, rundt ti flere enn i fjor.

Like viktig som å vite hvor man finner lover og regler, er å vite hvordan og når man bruker dem.

– Kan du si noe om hva de fleste uttrykker behov for å lære på dette kurset?

– De fleste er forholdsvis ferske i rollen, og det svært mange lurer på, er hvor de finner lover og regler om ulike temaer. Så tenker man kanskje at vi bare kunne ha mailet dem et dokument med den infoen. Men det er ikke bare å læres opp til å finne regler, min erfaring er at når man går til arbeidsgiver og peker på paragrafer, da er det fare for at konflikten eskalerer. De tillitsvalgte må også kurses i for eksempel når en uformell samtale med arbeidstageren (eller arbeidsgiver) er på sin plass, eller når en klapp på skulderen er nok, så like viktig som å vite hvor man finner lover og regler, er å vite hvordan og når man bruker dem, og dette er noe vi håper å legge et godt grunnlag for på kurset.

Vi er veldig opptatt av å sikre god rekruttering til tillitsvalgtrollen – den biten går mye lettere når vi har tillitsvalgte som føler seg trygge.

Forhandlingssjefen forteller videre at god opplæring av tillitsvalgte også er en investering med tanke på fremtidig rekruttering til tillitsvalgtrollen:

– Samarbeidet med tillitsvalgte og arbeid med tariffavtaler er faktisk det viktigste vi driver med i forbundet, og vi er veldig opptatt av å sikre god rekruttering til tillitsvalgtrollen – den biten går mye lettere når vi har tillitsvalgte som føler seg trygge.

Kurset er også for varaer, og med god opplæring er kanskje ikke veien så lang for at noen av dem etter hvert takker ja til tillitsvalgtverv, forteller forhandlingssjefen.

 

*Dette er Maktutredningen

Maktutredningen (etter hvert kalt Makt- og demokratiutredningen) er en fellesbetegnelse på to store statlig oppnevnte forskningsprogrammer som har kartlagt maktforhold i Norge. Formålet med utredningene har vært å gi en kunnskapsbasert oversikt over hvem som har makt i landet, hvordan makt utøves, og hvordan dette har endret seg over tid.

Makt- og demokratiutredningen er det største samfunnsvitenskapelige prosjektet i Norge noensinne. Et par hundre forskere var involvert i arbeidet, og det ble utgitt 50 bøker og 77 rapporter i forbindelse med utredningen.

Sluttrapport ble avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet 26. august 2003 (NOU 2003:19). Denne oppsummerer utredningens forskningsresultater, publikasjoner og aktiviteter.

Kilder: Snl.no og sv.uio.no

 

Powered by Labrador CMS