Høringsinnspill til helsepersonellplan 2040:
Stort behov for flere radiografer i fremtiden

Mangel på radiografer og stråleterapeuter vil gjøre seg gjeldende de neste årene, og Helsepersonellkommisjonens rapport “Tid for handling” (2023), estimerer en mangel på radiografer på opp mot 400 - 600 i 2040. Da er en eventuell utvidelse av mammografiprogrammet og oppstart av lungekreftscreening ikke tatt med i beregningen.

Strålevernforskrift § 48 a Kompetanse til å betjene apparatur for medisinsk strålebruk Radiografer har en særskilt plass i strålevernforskrift og profesjonen har sin opprinnelse knyttet til kompetansebehov for kontroll og forsvarlig bruk av medisinsk stråling i helsetjenestene. Vi må sikre at kompetansekravene i strålevernforskriften ivaretas, slik at intensjon og kompetansekrav i strålevernforskriften følges bedre opp, og at radiografkompetanse sikres innen alle sykehustjenester som gjør bruk av stråling til medisinsk bruk. 

Utdanning av radiografer 

Det er stort frafall fra radiografutdanningene, ca. 140 radiografer uteksaminert i 2025, av om lag 500 studenter tilbudt studieplass for tre år siden. 

Norsk Radiografforbund (NRF) er opptatt av å styrke radiografutdanning, med særlig vekt på praksisfeltet, at studentene gjennomfører studiet samt at skikkethetsvurderingen styrkes i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet.

Bruk av kunstig intelligens (KI) i tjenestene og radiografkompetanse 

NRF mener at KI har stort potensiale for å øke kvalitet og effektivitet i helsetjenestene. Det er imidlertid viktig at helsepersonell som radiografer involveres i utvikling, implementering og oppfølging av tjenester som bygger på KI - for at disse skal fungere best mulig innen bildediagnostikk og stråleterapi. Erfaring til nå tilsier at det må være mennesker i arbeidsflyten der KI tas i bruk. Så langt har vi sett at radiografene har fått mer ansvar med pasientkommunikasjon og veiledning som følge av implementering av KI. Vi ser også at det har gitt store tidsbesparelser innen doseplanlegging for stråleterapeutene. 

Behov for videreutdanninger og spesialisering 

Radiografer og stråleterapeuter har et særlig behov for videreutdanning og spesialisering på grunn av den raske teknologiske utviklingen innen fagfeltet. For utdanningsinstitusjonene er det utfordrende å utvikle og drive videreutdanningstilbud innen små fagfelt, og for helseprofesjoner med spesialisert kompetanse.

NRF mener at det må tilbys fleksible og relevante moduler som gjør det enklere å kombinere videreutdanning og jobb. Videreutdanningene bør også være på masternivå og gi studiepoeng som kan inngå i videre akademisk løp samt bidra til mer evidensbasert fagutvikling gjennom radiografifaglig forskning. 

Modellen for videreutdanning av stråleterapeuter, der Helse Region Sør- Øst har gitt OsloMet oppdraget, er en modell som inngir forutsigbarhet for tilgang på kompetanse.

Lignende ordninger bør vurderes for felt som nukleærmedisin, intervensjon, ultralyd og diagnostikk for radiografer. 

Oppgavedeling og beskrivende radiografer 

I Norge har per i dag om lag 20 ultralydradiografer og i overkant av 10 beskrivende radiografer. Vi viser spesielt til prosjekt i Helse Midt Norge og Levanger sykehus. Ultralydradiografen i prosjektet oppnådde følgende i prosjektperioden: 

• Reduserte ventelister til ultralyd (14 til 4 uker) 

• Bedre opplæringstilbud til LIS 

• Frigjøring av radiologkapasitet til andre oppgaver

NRF mener at en ny fordeling av oppgaver mellom profesjoner og yrkesgrupper har det største potensialet for å øke kapasiteten for å løse oppgavene. 

Vi mener også at en mer systematisk tilnærming og utdanning av radiografer til diagnostikk ved bruk av ultralyd har et stort potensial for effektivisering og riktigere bruk av personellressurser i sykehusene. Ultralydutdanning for radiografer må støttes og etableres i Norge. Slik det er nå må kandidater til utlandet for slik kompetansebygging. 

Livslang læring og spesialisering 

Norsk Radiografforbund har i en årrekke lagt til rette for at medlemmene skal kunne oppdatere seg faglig gjennom vår omfattende kursvirksomhet. Siden 2018 har vi også tilbudt en intern spesialistgodkjenning der vi søker å se sammenheng mellom formell og ikke formell etter- og videreutdanning og knytte dette til kvalitet i tjenestene og i pasientbehandlingen.

Vi mener at de av våre grupper som arbeider på toppen av sin opprinnelige autorisasjon slik som stråleterapeuter, ultralydradiografer og beskrivende radiografer bør får sin kompetanse regulert gjennom en ordning med offentlig spesialistgodkjenning. 

Arbeidsforhold og beredskap 

Våre medlemmer arbeider innen høyt spesialisert felt, derav er radiografer i større grad enn andre helsepersonellgrupper sine egne vikarer. 95% av våre medlemmer jobber heltid, det er en heltidskultur og lite arbeidskraftreserve å hente. Det er svært lite bruk av eksterne vikarer. Som egne vikarer er det samlet sett mye overtidsbruk for at tjenestene skal gå rundt. Kvinner utgjør 73% prosent av yrkesgruppen. Radiografer arbeider typisk i tredelte turnusordninger, ofte i en kombinasjon med ulike beredskaps/bakvaktsordninger på kveld og natt. Våre medlemmer utgjør en del av grunnstammen i helseberedskapen og dermed i totalberedskapen. 

Ny teknologi presser tidsmarginene ned, men de menneskelige aspektene og pasientbehandlingen tar fortsatt tid. Mange opplever arbeidshverdagen som mer stressende og mentalt krevende nå, og at det er mindre tid til kvalitetssikring av arbeidet. 

NRF mener at grunnbemanningen må stå i stil med utfordringene i feltet. Utredningskapasitet må planlegges med stor nok kapasitet når nye sykehus bygges. Bildediagnostikk, stråleterapi og avansert intervensjonsbehandling må betraktes som navet for effektivitet i sykehusene. 

Vilkårene for å stå i beredskapsordninger gjennom ulike livsfaser, graviditet og barnefødsler, må bedres og arbeidsmiljøloven bør oppdateres i tråd med erkjent økt totalbelastningen i slike ordninger. 

Les hele høringsinnspillet her