Berettigelse på agendaen

Også i år markerte OUS 8. november med fagseminar.


På radiografiens dag lanserte Statens strålevern sin aksjonsuke der de gjennomfører tilsyn med tanke på berettigelse innen bildediagnostikk på norske sykehus. Berettigelse sto også på dagsordenen da Fagspesifikt nettverk for radiografer ved OUS (FSNr) markerte dagen på Rikshospitalet. Gjennom ulike foredrag ble både dose, strålefelt, etikk og retningslinjer belyst, samt fremtidige løsninger for å øke kompetanse og bevissthet hos faggruppene om berettigelse.

Tanja Holter, strålevernskoordinator ved OUS, var første foredagsholder og snakket om viktigheten av gode rutiner og bevissthet når man skal vurdere om en undersøkelse er berettiget eller ikke. Hun fremhevet også betydningen av rett kompetanse på rett sted.

Kan stråling være bra?
Tor Ole Kjellevand, radiolog i Unilabs, var invitert til å snakke om risiko ved stråling. Tittelen på hans foredrag var da også: «Er røntgenstråling farlig?»
Han presenterte to teorier om hvordan vi kan se på stråling, og konsentrerte seg mest om lavdosestråling.
I den forbindelse kom han inn på Hormese-teorien, som sier at lavdosestråling er helsefremmende. Hvis dette er riktig, går vi glipp av en betydelig reduksjon i antall krefttilfeller i befolkningen, og vi går glipp av viktig medisinsk informasjon ved at vi i for stor grad unngår stråling, mener de som sympatiserer med denne teorien. Dette står i kontrast til LNT-teorien – som jo sier at selv lavdosestråling er skadelig, og at fordelen ved at flere ble utsatt for lavdosestråling, ville vært marginal.
Kjellevand argumenterte for at dersom vi tar feil i å sette vår lit til LNT-teorien, kan det være at vi går glipp av viktig kunnskap om strålenes egenskaper og påvirkning på kroppens celler.

Stråling og sekundærkreft
Umiddelbart etter holdt Eirik Malinen , professor ved Universitet i Oslo og forsker ved OUS, sitt foredrag, som hadde tittelen «Sekundærkreft etter strålebehandling». Han understreket at han ønsket å forlate lavdoseproblematikken og heller konsentrere seg om høyere doser og effekten av disse. Han snakket om hvordan kreftpasienter kan utvikle sekundærkreft mange år etter å ha fått strålebehandling. Han minnet om at det vi antar at er en sekundærsvulst, også kan være oppstått uavhengig av behandlingen. Han understreket at det alltid er mange faktorer som spiller inn når det gjelder forekomst av kreft. Han oppsummerte med at de fleste studier viser at stråling med doser > 0,5 Gy er kreftfremkallende.

Medisinsk fysiker og professor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Hilde Olerud, holdt så foredraget «Radiografens mulige rolle som gate keeper for berettigelse». Hun sa at de ønsker å lage en egen modul i masterstudiet i helsevitenskap ved høgskolen, som vil gi radiografer nødvendig kompetanse for bedre å kunne vurdere berettigelse av bildediagnostiske undersøkelser.

Vil ha berettigelse på studieplanen
Hun fortalte om et internasjonalt engasjement rundt berettigelse og at den internasjonale paraplyorganisasjonen for radiografforbund (ISRRT) har forpliktet seg til et samarbeid med den europeiske strålevernorganisasjonen (HERCA) og flere høgskoler internasjonalt for å utvikle en slik studiemodul.
Hun kom også inn på radiografens rolle som «gate keeper» i et oppgavedelingsperspektiv, og slo fast at det har vært en del motstand fra andre profesjoner på initiativ som kan tolkes som rolleglidning. Herunder blant annet beskrivende radiografer. Hun stilte spørsmål ved om oppgavedeling kun kommer mest fra myndigheter og arbeidsgivere for å spare ressurser. Her presiserte hun at det er viktig å ha pasienten i fokus, og spurte seg: Hvordan bruke ressursene best mulig for å kvalitetssikre henvisningene? Hvilken rolle vil radiografer med bedre kunnskaper om henvisningskriterier kunne bekle?

Kathrine Lamark, fagansvarlig radiograf ved Rikshospitalet, presenterte sitt arbeid med å redusere dose på pasienter med idiopatisk skoliose, dvs. skoliose som ikke er forårsaket av andre elementer. Hun viste hvordan det er mulig ved hjelp av clinical audit å redusere strålefeltet, slik at man kun tar bilde av det nødvendige området, og på den måten reduserer stråling og dose. Hun presiserte at de aller fleste skoliosepasienter er barn, og at det derfor er ekstra viktig å kunne sørge for lave doser og minst mulig stråling.

Berettigelse i diagnostikk
Siste foredragsholder for dagen var Trond Magnus Aaløkken, radiolog og enhetsleder på CT ved Rikshospitalet. Foredraget hadde tittelen «Overdiagnostikk og overbehandling». Han tok forsamlingen gjennom tydingen av røntgenbildene til en mann på 90 år, der han fant både lungeembolier, cyster på binyrer og en hel rekke forskjellige diagnoser. Spørsmålet han stilte seg, var om radiologen skal opplyse om alle disse tingene, når pasienten med all sannsynlighet vil leve livet ut med disse diagnosene uten kliniske symptomer. Eller skal han varsle behandlende lege om alle sammen for så å sette i gang behandling? Igjen var mantraet pasienten i fokus, hva gir best resultat og livskvalitet for pasienten?

Tekst og foto: Elisabeth Norridge, Norsk Radiografforbund

Powered by Labrador CMS