Radiografutdanningen i Oslo 50 år
– Fra våtfilm til kunstig intelligens
Fredag 24. januar ble 50-årsjubileet til radiografutdanningen i Oslo feiret. Jubileet ble markert med fagdag på OsloMet, og de inviterte gjestene fikk presentert foredrag både om dagens utdanning, tilbakeblikk på utdanningen slik den startet og litt om hvordan utdanningen og profesjonen kan utvikle seg i fremtiden.
Rektor ved OsloMet Curt Rice fikk æren av å åpne jubileumsarrangementet. Rice snakket om at OsloMet er et profesjonsuniversitet, og at universitets visjon er å levere kunnskap som løser samfunnets utfordringer. Han satte også søkelys på at radiografprofesjonen har utviklet seg fra å være et svært praktisk yrke til å legge økende vekt på forskning og videreutvikling av profesjonen. Utdanningen i dag Kari Gerhardsen Vikestad snakket om utdanningen slik den er i dag og fremhevet utdanningens evne til å være fremoverlent med en stab som har høy kompetanse. De tar samfunnsoppdraget på alvor, blant annet med videreutdanning i stråleterapi, CT og ikke minst beskrivende radiografi (Denne utdanningen var et samarbeid mellom USN, OsloMet og NTNU i Gjøvik, på initiativ fra radiografutdanningen ved USN). De setter også søkelyset på praksisfeltet og verdien det har for studentene. Fremover jobbes det med ny profil med vekt på CT, innovasjon, barn, farmakologi og styrking av bacheloroppgavene.
Forbundets hilsen til jubilanten Forbundsleder Bent Ronny Mikalsen gratulerte jubilanten med dagen og holdt et kort innlegg der han innledet med å si at radiografer må presentere seg som radiograf i møte med pasienten. Vise frem profesjonen. Han berømmet også utdanningene for å være fremoverlent og lovet at forbundet vil fortsette å være støttende til initiativ fra utdanningene. Han sa også: «Som et profesjonsforbund er vi opptatt av at radiografer er delaktig i den teknologiske utviklingen som pågår, til enhver tid, slik vi har vært gjennom vår 50 år lange historie i Norge. Radiografer må være med når en ny digitaliseringsbølge er i gang. Vi snakker kunstig intelligens og automasjon, robotteknologi».
Mange dyktige radiografer som forsker Jubileumsprogrammet hadde også flere innslag av forskning innen radiografi. Ane Julie Krog, radiograf og phd-stipendiat, snakket om CSF flush. Hun forsker på det glymfatiske system, som er måten hjernen renser seg på mens vi sover. Mona Svanteson, radiograf og stipendiat, snakket om forskningsprosjekter ved ImTech, der de tester på fantomer for å finne riktig bruk av kontrast og dose hos pasienter med nyresvikt. Cathrine Kristiansen, radiograf og stipendiat, fortalte om sitt arbeid med Spektral CT og forskning innen dette feltet. Sist, men ikke minst fortalte radiograf og professor Solveig Hofvind om veien frem til professor. Hun nevnte blant annet viktigheten av å jobbe i team og knytte gode nettverk rundt seg, faglig dyktighet, ydmykhet og å tåle at det blåser på toppen. Hun presiserte også at hun satte stor pris på all støtten hun har mottatt fra forbundet gjennom årene, med blant annet midler til forskning.
Et historisk tilbakeblikk Når man feirer 50 år, er det naturlig å se litt tilbake på historien, og det var det Turid Langli og Arve Søgnen som hadde fått ansvar for. Det skal nevnes at noen av de første studentene på studiet var til stede under arrangementet.
Foto: Elisabeth Norridge
Følg med i neste utgave av Hold Pusten for mer om deres historie. I 1972 var det bestemt at det skulle åpnes en ny stor røntgenavdeling på Ullevål, og i den forbindelse ble det etablert en bedriftsintern utdanning, organisert som en avdeling ved Ullevål sykehus. Utdanningen hadde 33 elever hvorav 13 sykepleiere. Studiet gikk over 2,5 år med 3 uker sommerferie. Studentene fikk litt lønn og/eller kost og losji med pliktår. Studielokalene var i Heimdalsgata 14 i samme bygg som Oslo kommunes avlusningsanstalt. Det var opptak hvert halvår og utdanningen var den eneste i Norge. I 1973 kom Rikshospitalets røntgenografskole og senere samme år kom det røntgenografutdanning i Tromsø. I 1974 gikk vi fra å være røntgenografer til radiografer og i 1975 kom utdanningen i Bergen. I 1987 kom videreutdanningen i stråleterapi på plass og i 1989 kom radiografhøgskolen i Oslo. I 1994 fikk radiograffaget egen enhet ved Avdeling for helsefag ved HiO.
Radiografifaget i fremtiden Flere av foredragsholderne denne dagen snakket mye om den rivende teknologiske utviklingen faget har vært gjennom disse 50 årene, og vi kan gjerne stille oss spørsmålet hvordan blir fremtiden? Dagens siste foredragsholder, Eivind Richter Andersen, leder av Radforum, satte søkelys på nettopp dette. Han stilte spørsmålet hvor er vi om 50 år? Og mente at svaret er at alle skal i fremtiden vite hva en radiograf er og ha en formening om kompetanse. At radiografen ansees som en naturlig samarbeidspartner på ulike arenaer og at kompetansen blir utnyttet. Til slutt at radiograffaget er formet slik at radiografyrket blir et livslangt yrke til beste for pasient, personell og samfunn. Han mente også at fagets utvikling avhenger av at vi sørger for solid faglig argumentasjon, konstant evaluering og forbedring, og at vi leverer topp kvalitet. Faget vil også bli preget av spesialisering, ny teknologi og forskning og utvikling. Radiografen som «portvakt» mener Richter Andersen vil ha en viktig rolle i fremtiden for å bekjempe overforbruk av røntgentjenester. Vi gratulerer jubilanten med 50-årsdagen og ønsker lykke til med de neste 50! Tekst og foto: Elisabeth Norridge
Foto: Elisabeth Norridge
