Evaluering av mammografi-programmet
Sluttrapport om forskningsbasert evaluering av Mammografiprogrammet
Fra tid til annen har det blusset opp debatt om Mammografiprogrammets berettigelse. Noen forskere mener at screeningprogrammet bør legges ned, da effekten på redusert dødelighet ikke er som forventet. Det hevdes også at ulempene med screeningsprogrammet er betydelig større enn først antatt. Andre forskere derimot hevder at Mammografiprogrammet innfrir målsettingen, og at de positive effektene oppveier de negative.
For folk flest er det lett å bli forvirret og vanskelig å vite hva en skal tro på. I tillegg til uenighet forskerne imellom, publiseres også enkeltpersoners opplevelser med mammografiscreeningen. Noen hevder de berget livet ved at kreftsvulst ble oppdaget på screeningen, mens andre sier de unødig måtte fjerne ett bryst. For kvinnene som inviteres til screeningsprogrammet, kan dette gi seg utslag i usikkerhet om de skal møte opp eller ikke. Dårlig oppmøte kan igjen påvirke effekten av Mammografiprogrammet, og dermed forsterke kritikernes argumentasjoner om å legge ned screeningsprogrammet.
Myndighetene tok debatten om berettigelsen av Mammografiprogrammet på alvor, og i 2007 ga Helsedepartementet Forskningsrådet i oppdrag å evaluere Mammografiscreeningsprogrammet. Det ble bevilget 18.2 millioner kroner for en forskningsbasert evaluering over 8 år. Forskningsrådet la nylig frem sin sluttrapport «Research-based evaluation of the Norwegian Breast Cancer Screening Program». Rapporten er skrevet på engelsk, men med tillegg av en fyldig oppsummering på norsk. Rapporten beskriver insidens og dødelighet av brystkreft i Norge, prinsipper for mammografiscreeningen, analyser av tidligere evalueringer, samt metodologiske betraktninger.
Nytten av et screeningprogram bestemmes av balansen mellom fordeler og ulemper. Mammografiprogrammets målsetning om redusert dødelighet er derfor sentralt tema i rapporten, men også faktorer som overdiagnostikk, intervall kreft, brukererfaringer og kost-nytte effektivitet er vurdert av Forskningsrådet.
Hvilke resultater har så Forskningsrådet kommet frem til? En kort oppsummering om detaljerte resultater er vanskelig å beskrive, da rapporten er svært omfattende med analyserer av mange ulike studier. Tall for redusert dødelighet spriker for eksempel fra 7% til 30%. Estimater for overdiagnostikk varierer fra 7% til 52%. Estimater av kostnader per kvalitetsjusterte leveår varierer mellom 190 000 og 479 000 kroner. Intervallkreft utgjorde 25% av krefttilfellene blant kvinner som møtte til screening, og av disse vises det til studier som sier 30-35% kunne vært oppdaget ved forrige screeningrunde.
Rapportens anbefalinger og konklusjon er følgende:
«Resultatene fra denne evalueringen tyder på at Mammografiprogrammet som helhet fungerer slik det kunne forventes basert på de fleste tidligere systematiske gjennomganger av randomiserte kontrollerte forsøk. Tross stor usikkerhet rundt resultatene, ser det fra et samfunnsperspektiv ut til at balansen mellom kostnader og effekt i Mammografiprogrammet er innenfor det nivået helsemyndighetene definerer som akseptabelt for helsetjenester. For den enkelte kvinne som skal bestemme seg for om hun vil delta eller ikke, er det viktig å vurdere fordeler og ulemper utfra verdier, helse og livssituasjon. Den store usikkerheten i denne evalueringen skyldes blant annet manglende kunnskap om mammografiscreening utenfor programmet og en kort oppfølgingsperiode etter invitasjon. Videre kan verken fordeler eller ulemper betraktes som konstante. Vi anbefaler derfor at det utarbeides en plan for fortsatt evaluering av Mammografiprogrammet. Arbeidet med kvalitetssikring av programmets database bør videreføres for å sikre mulighet for slik evaluering. Vi anbefaler også at kunnskapen om de utfordringene ved evalueringen av Mammografiprogrammet som er beskrevet i rapporten brukes i evalueringsplaner ved innføring av nye helsetjenestetilbud.»
Rapporten i sin helhet med de konklusjoner som treffes finnes på Forskningsrådet hjemmeside. Der kan en også lese mer om selve evalueringsarbeidet.
Håkon Hjemly – Fagsjef Norsk Radiografforbund
Reseach-based evalutation of the Norwegian Breast Cancer Screening Program
