Høstkonferansen med Lederdagene 2026

Forbundsleder Bent Ronny Mikalsen åpnet konferansen, og sa i sin åpningstale:

-De siste årene har gjort én ting veldig tydelig: Vi kan ikke ta fred og stabilitet for gitt, men beredskap handler ikke bare om krig. Beredskap handler også om at vi er klar for pandemier, store ulykker, cyberangrep, strømbrudd og andre situasjoner hvor helsetjenesten plutselig blir satt under et helt annet press utover det normale.

Den 22. juli i år markerte vi 25 år etter terroren mot regjeringskvartalet og Utøya. En forferdelig dag i Norges historie.

Lærdommen etter 22. juli 2011 er at noe av det som fungerte var sykehustjenestene, inkludert bildediagnostikk. Akuttberedskapen fungerte, vi var noenlunde klare. Radiografer er i beredskap ved norske sykehus 24/7 – alle dager, hele året.

Det interessante er at urolige tider også kan være tider for reorganisering, lederskap og nytenkning. For tillitsvalgte og ledere kan nettopp det være et godt utgangspunkt: Urolige tider gjør ikke fellesskapet mindre viktig. De gjør det viktigere. Det vi helt sikkert vet er at fremtidens bildediagnostikk, stråleterapi og nukleærmedisin vil oppleve store endringer, og tjenestene vil ikke være som i dag.

For å møte behovet for endring, er det en god start å være samlet her i dag for å få bedre kunnskap om det som kommer, avsluttet forbundsleder Bent Ronny Mikalsen.

NRFs spesialistgodkjenningsordning

I dagens første foredrag presenterte fagsjef Håkon Hjemly NRFs spesialistgodkjenning, som nylig har blitt utvidet med to nye fagområdet; pediatri og IKT.

Krav til spesialistgodkjenning er 5 års relevant erfaring, videre- og etterutdanning, faglig formidling, refleksjon og lederanbefaling.

Spesialisering gir avdelingene ressurspersoner, undervisning og veiledning, prosedyreutvikling og kvalitetsforbedring. Lederne får kompetanseplanlegging, rekruttering og stabilisering, dokumentert ekspertise og bedre grunnlag for oppgavedeling.  

Veien videre for spesialistgodkjenningsordningen er flere spesialister, tettere kobling til kompetanseplaner og økt synlighet av radiograffaglig kompetanse. Vi jobber også for økonomisk uttelling og offentlig spesialistgodkjenning.
Her kan du lese mer om NRFs spesialistgodkjenningsordning

Magnet4Europe
Siste foredrag før lunsj var "Magnet4Europe – et forskningsprosjekt for å forbedre trivsel og helse for helsepersonell", ved Anners Lerdal, dr. philos og forskningssjef ved Lovisenberg Diakonale sykehus og professor ved Universitetet i Oslo.

Magnetsykehus som organisasjonsmodell er en evidensbasert endringsmodell. Forskningsresultatene viser at amerikanske magnetsykehus har bedre resultater for pasientene enn andre. I USA finnes det 450 magnetssykehus, og de finnes også blant annet i England, Singapore, New Zealand, Finland og Libanon. Modellen består av fem gjensidige forsterkende komponenter:  Transformerende ledelse, strukturell myndighetsgjøring, fremragende profesjonell praksis, ny kunnskap og innovasjon og dokumenterte resultater. Svak praksis i èn komponent svekker resultatene i de andre, og ingen komponent teller før effekten er dokumentert. Magnet4Europe intervensjonen innebærer en felles manual, et partnersykehus i USA, en internasjonal læringsarena, etablering av internasjonale nettverk og tilbakemeldinger fra utførte spørreundersøkelser om jobbtilfredshet, helse og trivsel.

Veien til sertifisering består av et flerårig organisasjonsutviklingsprosjekt. Sertifiseringen, selve kvalitetsstempelet, kommer til slutt, som en anerkjennelse av gjennomført utviklingsarbeid, ikke som utgangspunkt i det. Prosessen tar minst 2 år.

Improve-programmet gjennomføres på Lovisenberg Diakonale sykehus i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund, hvor de undersøker hvordan internasjonale prinsipper kan tilpasses en norsk sykehuskontekst.

Totalforsvarsåret 2026
Etter lunsj var temaet Totalforsvarsåret 2026 der det første foredraget var "Totalforsvar for krig", ved Knut H. Hamre, generalsekretær i Norges Forsvarsforening.

Den skandinaviske halvøy er en øy. Hvis fjordene sperres av, er det ingen vei inn eller ut. Norge har fått en ny forsvarsrolle etter at Sverige og Finland kom med i NATO. Blir det krig, kan vi forvente massive digitale angrep, hindring av sjø- og lufttransport, logistikk, havner og klargjøringsområder. I tillegg vil transportakser, broer og knutepunker, samt kraftforsyning og økonomiske baser bli rammet.

Vi må styrke forsvaret, alliert mottak og det sivile samfunnet må fungere. For å håndtere mottak av allierte må vi ha orden i eget hus med forsvar og sivil beredskap, herunder helsevesenet, politiet, brannvesenet og andre kritiske tjenester. Det sivile samfunnet må også fungere, slik som næringslivet (butikker), kommunene (skoler, barnehager mm.) og myndigheter. Alle bedrifter må etablere egenberedskap.

Langtidsplan for sivil beredskap er berammet i 2026 med søkelys på strøm, EKOM og transport, og i neste runde når den er ferdig blir det søkelys på helse og omsorg, mat og drivstoffsforsyning, finansielle tjenester, vann og avløp. For et totalforsvar i krig trenger vi sterkere nasjonal ledelse, nok kunnskap til å iverksette og utholdenhet.

Erfaringer fra "Cold response 2026"

Neste foredrag under temaet Totalforsvarsåret 2026 var «Erfaringer fra «Cold response 2026», som er en stor NATO-øvelse, ved Bent-Ove Jamtli, spesialrådgiver, sikkerhets- og beredskapsavdelingen i Helse Nord. Helse var med 12. mars 2026 i den militære Nato-øvelsen som går over 10 dager. De øvde på 3 massetilstrømninger med mange skadde som kom inn til Tromsø, Harstad og Narvik.

De skulle motta 1200 skadde fra Finland og flere hundre skadede fra kamphandlinger i Nord-Norge. De startet samhandling med de andre sykehusene i området. I tillegg fikk Harstad 40 skadde på grunn av kjemisk forurensing og måtte håndtere det som et spesielt senario.
Det ble viktig å koordinere med forsvaret om ambulansefly og helikoptere slik at de åpnet nødvendige områder og koordinerte trafikk.

Hovedfunn fra den overordnede evalueringsrapporten:

• Tidlig strategisk involvering

• Felles situasjonsforståelse

• Sikre informasjonskanaler

• Transport- og forsyningsberedskap

• Helseberedskap og pasientflyt

• Vertslandsstøtte og totalforsvar

Noen av konklusjonene var at manglende deling av gradert informasjon hemmer samvirke, aktørene trenger tilgang til relevante sikre systemer og det er avgjørende med et felles situasjonsbilde for god koordinering. Øvelsen avdekket også at det var mangel på legemidler og materiell ved oppskalering. Et  behov for robuste forsyningskjeder og kritisk behov for rask oppskalering av blodproduksjon og distribusjon. Anbefalt vei videre er å styrke strategisk planlegging, etablere felles informasjons- og situasjonsbilde, bygge beredskapslagre og forsyningskapasitet, utvikle nasjonalevakueringskapasitet og øke finansiering av totalforsvarøvelser.

Beredskap på Oslo universitetssykehus
Siste foredrag for dagen hadde tittelen «Beredskap på Oslo universitetssykehus», ved Marianne Thorbjørnsen, beredskapssjef ved Oslo universitetssykehus. Beredskap handler om å være forberedt på det utenkelige. Beredskapsprinsippene: Ansvar, nærhet, likhet og samvirke. Særskilte sårbarheter i sektoren er Siv/mil, det digitale, smittevern, forsyninger, vann og atomsikkerhet. Vi må utarbeide gode beredskapsplaner. Hva er viktig for radiologiske avdelinger? Den som har ansvar for et fagområde eller en tjeneste, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå. Den organisasjonen man etablerer under kriser skal være mest mulig lik den man operer med til daglig.  Alle virksomheter har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører i forebygging, beredskap og krisehåndtering.

En bra dag på jobb
Fredagen startet med foredraget "En bra dag på jobb", ved Sara Skilbred Fjeld, Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
Her finner du mer informasjon om En bra dag på jobb

-Arbeidsmiljø handler om arbeidet!

For et bedre arbeidsmiljø må vi jobbe kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig. Vi må se på psykososiale/organisatoriske, kjemiske/biologiske og fysiske/mekaniske elementer.

Dette har vi sett virker: Kultur og klima, innsats vs. belønning, rolleklarhet, ledelsesfaktorer, forutsigbarhet og krav vs. kontroll.

For å jobbe kunnskapsbasert anbefales noa.stami.no og enbradagpåjobb.no. Oppdraget har sin bakgrunn i IA-arbeidsmiljøsatsingen og er et gratis verktøy som hjelper virksomheter til å skape et bedre arbeidsmiljø, spesialtilpasset til ulike bransjer, basert på forskning og dialog med virksomheter og korte filmer som viser bransjespesifikke arbeidsmiljøutfordringer. Nøkkelen til suksess er et godt partsamarbeid. Leder, tillitsvalgt og verneombud leder prosessen med «En bra dag på jobb». BHT og NAV arbeidslivsenter kan bistå og veilede. STAMI har laget fem filmer for helseklinikker som kan brukes i arbeidet med arbeidsmiljø. Først er det et møte hvor alle ser gjennom filmene og diskuterer i grupper om hvilke utfordringer de har på sin arbeidsplass? Neste møte blir et statusmøte, hvor man diskuterer i grupper om hva som er passende tiltak og løsninger på de utfordringene de har. Til slutt lages en handlingsplan.

Doktorgrad – hvordan stimulere til og ivareta kandidater
Dagens siste innslag hadde tittelen: "Doktorgrad – hvordan stimulere til og ivareta kandidater", ved Mette Karen Henning, radiograf og ph.d. ved Oslo universitetssykehus.

Opptakskrav til ph.d er: Fullført bachelorgrad og mastergrad med minimum B på masteroppgaven. Godkjent forskningsprosjekt inkludert finansiering og søke opptak på et doktorgradsprogram. Så skrives det en vitenskapelig avhandling og til slutt avholdes en disputas med prøveforelesning først og deretter disputas hvor man forsvarer sin avhandling. Et krevende løp, bratt læringskurve og mye ukjent mark, og når utfordringer dukker opp er det viktig å ha oppmerksomme ledere og kolleger – være en del av et nettverk. Start: Sett i system, sett av tid og ressurser, ambisiøs ledelse, felles mål, ha driv, arbeidsvilje og stamina og være en del av et god fagmiljø.  Mål: Felles mål, det vil storme og leder blir viktig, gode veiledere og godt samarbeid, gode relasjoner på og utenfor jobb og mange gode hjelpere underveis på reisen. Aldri gi opp!

Doktorgrad – «Hvordan stimulere til og ivareta kandidater?» ved Øystein Kallevåg MSc MRI, FOU-radiograf og ph.d.-kandidat ved radiologisk avdeling og Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM), Helse Stavanger HF og Det teknisk-naturvitenskapelig fakultet, Institutt for data- og elektroteknologi, Universitet i Stavanger.

Arbeidstittel: «Functional connectivity using fMRI in a prodromal dementia population”. Analyse av «resting state» fMRI for å identifisere tidlige endringer i hjernens funksjonelle aktiviteter for å avdekke symptomer på demens. Arbeidet fordeles slik: 40% klinisk MR radiograf og 10% FOU radiograf og 50% ph.d.-kandidat. Prosjektet er finansiert av SESAM og radiologisk avdeling.

Motivasjonen kom fra behovet for faglig utvikling og kunnskap, samt mastergradsarbeidet og ønsket om å gå fra tilrettelegger til aktiv deltager i forskning. Andre motivasjonsfaktorer var akademisk karriere, klinikk/akademia og klinisk forskningsarbeid.

Erfaringer har vært at det kan være utfordrende å skifte mellom arbeidsoppgaver, forventinger fra arbeidsgiver, SESAMs forskningsgruppe, universitet og samarbeidspartnere. Man må også delta på obligatoriske ph.d. kurs ved UIS, med varierende arbeidsbelastning, samt at publiseringer er krevende. Andre erfaringer og utfordringer har vært kommunikasjon, nettverksbygging, delt og bidratt på konferanser og faglige samlinger, utenlandsopphold og PREDICTOM (et EU-prosjekt med mål om tidlig diagnostikk av demens) og forskningsgruppe på demens. Han legger vekt på at det er viktig å fortsatt ha en stilling innen det kliniske, samtidig som man engasjerer seg i forskningsprosjekter.

For å stimulere og tilrettelegge for kandidater er det viktig at ledere og andre vurderer og oppmuntrer aktuelle kandidater, tilrettelegger, har god kommunikasjon underveis og stimulerer til kulturbygging.

Les også mer om Lederdagene