Norge kan mangle radiografer i årene som kommer

Helse- og omsorgstjenestene vil stå overfor en økende utfordring med mangel på tilstrekkelig arbeidskraft fram mot 2040, og planen er regjeringens forsøk på å løse dette. Framskrivninger viser at Norge kan stå overfor et underskudd på rundt 200 radiografer innen 2040, og NRF spilte inn at planen bekrefter at radiografer er en kritisk yrkesgruppe i helsetjenesten. Mikalsen etterlyste en sterkere satsing på utdanning, spesialistkompetanse, oppgavedeling og bedre rammevilkår for å sikre fremtidens diagnostikk og behandlingstilbud.

Radiologi, intervensjon, nukleærmedisin og stråleterapi er helt sentrale tjenester i moderne helsehjelp. Nær sagt alle pasientforløp er avhengige av bildediagnostikk eller strålebehandling, enten for å stille diagnose, følge opp sykdom eller gjennomføre behandling.

I regjeringens helsepersonellplan trekkes radiografer frem som en liten helsepersonellgruppe, som har stor betydning for tjenestetilbudet.

Etterlyser mer presise beregninger

NRF mener dagens beregninger ikke fullt ut fanger opp utviklingen i tjenestene.

Mikalsen viste i høringen til at behovet for radiografer sannsynligvis vil øke som følge av høyere aktivitet innen bildediagnostikk og stråleterapi, nye behandlingsformer, teknologisk utvikling, økt spesialisering og større krav til døgnkontinuerlige tjenester over hele landet.

– Framskrivningene må ta høyde for naturlig avgang, ny teknologi, beredskapsbehov og endringer i oppgavefordelingen mellom helseprofesjonene, understreker forbundslederen.

Kompetansemangel er noe annet enn personellmangel

En av de viktigste problemstillingene i årene fremover handler ifølge NRF ikke bare om antall radiografer, men også om hvilken kompetanse de besitter.

Utviklingen går raskt innen områder som CT, MR, intervensjon, nukleærmedisin, mammografi, kunstig intelligens og stråleterapi. Samtidig øker behovet for avansert kompetanse innen pasientbehandling, automatisering og fjernstyrte tjenester.

NRF understrekte behovet for tydeligere karriereveier i klinisk praksis, flere videreutdanningstilbud og offentlig anerkjennelse av spesialistkompetanse.

– Et sykehus kan ha tilstrekkelig antall radiografer på papiret, men likevel mangle kritisk kompetanse innen spesialiserte fagområder. Det er et viktig skille mellom personellmangel og kompetansemangel, sier Mikalsen.

Vil ha mer oppgavedeling

For å møte den varslede mangelen på helsepersonell mener NRF at bedre ressursutnyttelse blir avgjørende.

Forbundet viser til gode erfaringer både i Norge og internasjonalt med radiografer som utfører og beskriver ultralydundersøkelser, beskriver konvensjonelle røntgenbilder og deltar i mer avanserte kliniske funksjoner. Også stråleterapeuter har fått mer avanserte kliniske oppgaver der de følger opp pasienter etter behandling.

NRF mener helsepersonell bør brukes på riktig kompetansenivå, slik at oppgaver kan fordeles mer hensiktsmessig uten at kvalitet eller pasientsikkerhet svekkes.

– Utvidet oppgavedeling kan redusere flaskehalser, frigjøre kapasitet hos andre profesjoner og bidra til mer effektive pasientforløp, mener Mikalsen.

Teknologi kan ikke erstatte kompetanse

Kunstig intelligens, fjernstyrte modaliteter og mobile bildediagnostiske tjenester trekkes frem som viktige verktøy for fremtidens helsevesen.

Slike løsninger kan bidra til bedre ressursutnyttelse og gi pasienter i distriktene tilgang til avanserte diagnostiske tjenester uten lange reiser.

Men NRF advarer mot å tro at teknologi alene løser bemanningsutfordringene.

Forbundet mener gevinster først kan realiseres når det samtidig investeres i infrastruktur, opplæring og kompetanseutvikling for yrkesgruppene som skal bruke teknologien.

Ber om endringer i finansieringen

NRF peker også på at dagens finansierings- og refusjonssystemer ikke alltid støtter opp under moderne arbeidsformer og bedre bruk av kompetanse.

Manglende samordning mellom innsatsstyrt finansiering (ISF) og betalingsforskriften medfører at det i noen tilfeller gjør det vanskelig å ta i bruk nye arbeidsformer og oppgavedeling.

Forbundet ønsker derfor en gjennomgang av finansieringssystemene slik at de i større grad stimulerer til innovasjon, oppgavedeling og effektiv ressursbruk.

Vil ha pensjonsopptjening for beredskapsvakter

I høringen løftet NRF også frem en problemstilling som berører mange radiografer og annet helsepersonell i sykehusenes døgnberedskap.

Ved akutte situasjoner må radiografer ofte møte på jobb på kort varsel, og enkelte steder kreves oppmøte innen 30 minutter. Betalingen for slike utkallinger kan utgjøre en betydelig del av den samlede inntekten gjennom yrkeslivet.

Likevel gir denne inntekten vanligvis ikke opptjening i tjenestepensjonen fordi den regnes som overtidsarbeid.

NRF mener dette skaper en urimelig situasjon for ansatte som gjennom mange år bidrar til å opprettholde sykehusenes akuttberedskap.

– Helsepersonell som tar et stort ansvar for døgnkontinuerlig beredskap bør også få pensjonsopptjening som gjenspeiler den faktiske inntekten de har hatt gjennom arbeidslivet, mener forbundet.

Forbundet oppfordrer Stortinget til å vurdere en endring i regelverket slik at inntekt fra pålagte beredskapsutkallinger også tas med i grunnlaget for tjenestepensjon.

Se opptak fra Stortingshøringen her

Les hele høringsinnspillet her