Alle forlater bordet: Brudd i lønnsforhandlingene i staten

Unio Stat, Akademikerne Stat, YS Stat og LO Stat opplyser tirsdag ettermiddag at de har brutt forhandlingene med staten.

Neste steg er nå mekling hos riksmekleren. Meklingen starter 2. mai, og har frist ved midnatt 23. mai.

– Det ble brudd fordi staten ikke var villig til å legge nok penger på bordet, kommenterer Unio Stats forhandlingsleder Guro Lind på Unios nettsider.

– I stedet for å ta tak i de reelle utfordringene i staten, har statens hovedfokus vært å samle alle fire hovedsammenslutninger på en felles tariffavtale. Men statens tilbud i forhandlingene gir ingen forbedringer for Unios medlemmer, og da måtte det bli brudd, legger hun til.

Strid om avtalemodell

Unio Stat har forhandlet med staten siden oppstart av stat-forhandlingene 22. april, men har i likhet med de øvrige fagforeningene ikke lykkes å bli enige om et forhandlingsresultat partene kunne enes om.

Som ventet har spørsmålet om endring av avtalemodell vært en kime til konflikt.

Siden 2016 har Akademikerne hatt en egen hovedtariffavtale i staten. I 2022 sluttet Unio seg til Akademikernes avtale etter at de gikk ut av samarbeidet med LO og YS. Staten har i likhet med LO og YS ytret et ønske om å samle alle foreningene under én avtale, mens Unio og Akademikerne har insistert på å opprettholde dagens modell.

– Prinsipielt viktig

Også NRFs forhandlingssjef understreker viktigheten av å opprettholde dagens avtalemodell.

– Som Guro påpeker er det vanskelig å se hvordan Unios medlemmer i staten skal profittere på å gå fra én til to hovedtariffavtaler. At staten velger å prioritere dette spørsmålet fremfor å bruke tiden på å finne gode løsninger for å løse konkrete utfordringer for våre medlemmer er beklagelig, poengterer Carl Christian Grue Solberg.

– Håpet er at man i fellesskap kan finne gode løsninger gjennom konstruktive forhandlinger i god norsk ånd, og løse reelle problemer for ekte mennesker. Forhåpentligvis kan partene finne felles grunn med dette utgangspunktet under meklingen, legger han til.

Grue Solberg påpeker at det er store prinsipielle betenkeligheter ved opptakten til årets forhandlinger og kravet om å endre dagens avtalemodell.

– Våre medlemmer i staten har høy utdanning og mye kompetanse. For å kunne rekruttere og beholde denne kompetansen må man selvsagt ha en utdannings- og kompetansevennlig lønnspolitikk. Dersom formålet med kravet om én avtale er å føre en mindre egnet lønnspolitikk er dette svært uheldig, og åpenbart et skritt i feil retning om vi har som ambisjon å løse morgendagens utfordring, påpeker han.

– Dessuten har det i lengre tid vært antydninger til utidig politiske innblandinger fra Storting og Regjering, hvor hensikten fremstår som å legge politiske føringer på lønnspolitikken i staten. Dette er partenes ansvar, og politikerne bør overlate dette til de som faktisk har ansvaret på dette, legger han til.

– Vi har stolte tradisjoner i Norge for et godt og utstrakt partsamarbeid, hvor partene gis reell makt og myndighet. Dette har ført til gode løsninger, ansvarlige parter og lite arbeidslivskonflikt. Det virker som om dette er et godt tidspunkt for å minne om nettopp dette, understreker forhandlingssjefen avslutningsvis.