Nytt utvalg skal undersøke praktiseringen av frontfagsmodellen
– Frontfaget slik det praktiseres skaper utfordringer i det norske velferdssystemet, sier Unios forhandlingssjef, Klemet Rønning-Aaby.
Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal vurdere om utviklingen i økonomien svekker oppslutningen om frontfagsmodellen.
Frontfagsmodellen er utgangspunktet for den norske lønnsdannelsen, og innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først. Resultatet danner en norm som etterfølgende tariffområder følger, hvilket sikrer at prisveksten ikke svekker konkurransekraften til eksportindustrien mer enn den tåler.
Et av problemene ved modellen har vært at den samlede lønnsveksten ikke er klar når de sentrale forhandlingene er avsluttet. Dette skyldes blant annet at deler av lønnsveksten forhandles lokalt, noe som gjerne skjer senere på året. Normen baserer seg på et anslag fra NHO i forståelse med LO, og anslaget treffer ikke alltid. De to siste årene har privat sektor havnet på en høyere ramme enn hva frontfagspartene anslo, mens offentlig sektor har forholdt seg til normen.
I tilfeller der bestemte virksomheter i bestemte bransjer har gjort det spesielt godt vil det være naturlig å «unne seg» ekstra generøse oppgjør, bonuser eller liknende, og på et vis er dette både bra og naturlig: Det betyr at virksomheten fordeler fortjenesten.
På den annen side er det problematisk dersom det finnes mekanismer for dette i privat sektor, mens offentlig sektor alltid må forholde seg strengt til frontfagsramma som et tak – slik Holden tre-utvalget spesifiserte at den ikke skulle.
Nå er det altså tid for en ny vurdering av praktiseringen av frontfagsmodellen.
Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby skal representere Unio i utvalget.