Offentlig tjenestepensjon
Når du arbeider i offentlig sektor, tjener du normalt opp alderspensjon fra to steder: I folketrygden og i en offentlig tjenestepensjonsordning.
Alderspensjonen fra folketrygden utbetales av Nav. Tjenestepensjonen kommer i tillegg og utbetales fra pensjonsordningen du er medlem av, for eksempel KLP eller Statens pensjonskasse.
Hvor mye du får i pensjon, avhenger inntekt, hvor lenge du har vært medlem i pensjonsordningen, hvilket år du er født, og når du tar ut pensjonen.
Det er særlig fødselsåret ditt som avgjør hvordan tjenestepensjonen beregnes. For de som er født i 1962 eller tidligere, gjelder den gamle bruttoordningen. For de som er født i 1963 eller senere, gjelder ny ordning fra 2020.
Født i 1963 eller senere – ny ordning
Fra 1. januar 2020 ble det innført nye regler for offentlig tjenestepensjon. Tidligere ble offentlig tjenestepensjon i hovedsak beregnet ut fra lønn mot slutten av yrkeslivet, og antall år som medlem pensjonsordningen. I den nye ordningen bygger du i stedet opp pensjonsrettigheter hvert år du arbeider, en såkalt påslagspensjon.
Her tjener du hvert år opp alderspensjon tilsvarende 5,7 prosent av den pensjonsgivende lønnen din, opp til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Har du en årslønn som overstiger 7,1 G, får du ytterligere 18,1 prosent pensjonsopptjening av den delen av lønnen som ligger mellom 7,1 og 12 G.
Har du 600 000 kroner i pensjonsgivende årslønn, tjener du opp 34 200 kroner i alderspensjons det året (600 000 × 5,7 prosent). Beløpet legges til pensjonsbeholdningen, som senere brukes til å beregne hvor mye du får utbetalt i årlig tjenestepensjon (dette kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden).
Pensjonsbeholdningen vokser gjennom ny opptjening hvert år og reguleres med lønnsveksten fram til du tar ut pensjon. Når du tar ut pensjonen, blir beholdningen omregnet til en årlig pensjon som utbetales resten av livet. Hvor mye du får hvert år, avhenger blant annet av størrelsen på beholdningen, fødselsåret ditt og hvor gammel du er når du starter uttaket.
Hva skjer med pensjonen du tjente opp før 2020?
Har du jobbet i offentlig sektor før 2020, kan du også ha pensjonsrettigheter fra den gamle bruttoordningen. Disse rettighetene ble ikke gjort om til påslagspensjon da reglene ble endret. Du beholder dem, og de beregnes etter egne regler. Pensjonen opptjent før 2020 beregnes som hovedregel med utgangspunkt i pensjonsgrunnlaget du hadde ved utgangen av 2019, som
senere reguleres. Hvor mange år du hadde opptjening før 2020, har også betydning. Denne pensjonsdelen samordnes med alderspensjonen fra Nav. Det betyr at pensjonsordningen tar hensyn til folketrygden når den beregner hvor mye den selv skal betale. Påslagspensjonen du tjener opp fra 2020, samordnes derimot ikke med Nav.
Har du jobbet i offentlig sektor både før og etter 2020, kan du altså få alderspensjon fra tre deler: folketrygden, gammel tjenestepensjon opptjent før 2020 og ny påslagspensjon opptjent fra 2020.
Når kan du ta ut pensjon?
I ny ordning kan pensjon tas ut fra fylte 62 år. Du kan ta ut hele eller deler av pensjonen og samtidig fortsette å arbeide, uten at arbeidsinntekten reduserer påslagspensjonen. Du fortsetter også å tjene opp påslagspensjon dersom du arbeider i offentlig sektor, helt fram til du fyller 75 år. Venter du med å ta ut pensjonen, blir den årlige utbetalingen normalt høyere. Da kan du både rekke å tjene opp mer pensjon og få den opptjente beholdningen fordelt over færre forventede leveår.
Har du pensjon opptjent før 2020, gjelder egne uttaksregler for denne delen. Den må blant annet tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden og kan ikke tas ut delvis på samme måte som påslagspensjonen.
Født i 1962 eller tidligere – gammel bruttopensjon
Er du født i 1962 eller tidligere, beregnes den ordinære offentlige tjenestepensjonen etter den gamle bruttoordningen.
Pensjonsgrunnlaget er som hovedregel den pensjonsgivende lønnen du har når du slutter i stillingen. Har du sluttet i offentlig sektor tidligere, gjelder egne regler.
Med full opptjening er utgangspunktet en samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, før levealdersjustering og samordning.
Nav betaler hele alderspensjonen fra folketrygden. Tjenestepensjonsordningen betaler resten etter samordningsberegningen.
Har du arbeidet i full stilling med offentlig tjenestepensjon i minst 30 år og er medlem når du går av med pensjon, har du normalt full opptjening. Har du jobbet færre år eller på deltid, blir pensjonen vanligvis lavere. Dersom du sluttet i offentlig sektor før du tok ut pensjon, kan kravet til full opptjening være opptil 40 år.
De som er omfattet av ordningen og er født i 1958 eller tidligere kan ha en individuell garanti som under bestemte forutsetninger sikrer minst 66 prosent samlet pensjon fra folketrygden og
tjenestepensjonen ved 67 år. Garantien gjelder ved full opptjening og beregnes etter egne regler dersom folketrygden er tatt ut tidligere.
De som er født mellom 1959 og 1962 kan også være omfattet av denne individuelle garantien, men for disse reduseres garantien gradvis, årskull for årskull. Er du født 1963 eller senere, er du ikke omfattet av den individuelle garantien.
Lønner det seg å jobbe lenger?
Å arbeide lenger kan øke pensjonen, men den gamle bruttoordningen fungerer annerledes enn påslagspensjonen. Derfor er det viktig å undersøke hvordan en senere pensjonering påvirker både pensjonen fra Nav og tjenestepensjonen.
Oversikt over alderspensjonsopptjening
For konkrete beregninger og oversikter over hva som gjelder for deg, må du kontakte tjenestepensjonsleverandør, eller benytte pensjonskalkulatorer hos leverandørene eller hos Nav.
De fleste ansatte i helseforetakene har tjenestepensjon i KLP. Ansatte ved Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Vestre Viken har som hovedregel pensjonsordningen sin i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH).
De fleste kommuneansatte har pensjon i KLP, mens statsansatte vanligvis er medlemmer av Statens pensjonskasse (SPK).