NRF lanserte rapport om
MR-sikkerhet

Rapport om MR-sikkerhet ble lansert i forbindelse med NRFs representantskapsmøte i 17. juni 2022. Forbundsleder Bent Ronny Mikalsen innledet møtet med å snakke litt om hvorfor arbeidet med denne rapporten ble satt i gang og formålet med den fremover. Han sa blant annet at målet med rapporten er at den skal være et verktøy for radiografer som jobber med dette til daglig.

«Bruk den til å skape bevissthet om dette på din arbeidsplass, sa Mikalsen.

Selve rapporten ble presentert av Christine Eikefet (M.Sc), universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Målsetning i rapportarbeidet

• Tilby pasienten den beste helsehjelpen som den har krav på
• Økt effektivisering og pasientflyt
• Sette lys på virksomhetens rolle i sikkerhetsarbeidet
• Belyse risikomomenter ved ikke-ioniserende modaliteter
• Fra delvis uformelt ansvar til fastsatt arbeidsbeskrivelse innen MR-sikkerhet
• Radiografrollen er i stadig endring
• Økt fokus på kompetanse hos den enkelte radiograf
• Melding av uønskede hendelser og nestenhendelser
• Videre og økt samarbeid på politisk -og direktoratnivå
• Samkjøring av sikkerhetsarbeidet nasjonalt ved hjelp av profesjonsnettverk

Følgende sitat er gjengitt med tillatelse og illustrerer godt den frustrasjon som uttrykkes til Norsk Radiografforbund fra fagmiljøet knyttet til MR-sikkerhet:

«Det er skremmende å oppdage hvor lite ledelsen vet om det miljøet vi arbeider i. Nå har vi våknet, og kommer til å rapportere inn absolutt alle nesten-ulykker vi opplever. Takket være årvåkne kollegaer har vi unngått store personskader og i noen tilfeller tap av liv».

Portvokterfunksjonen

Radiografer er den yrkesgruppen som ivaretar en stor del av pasientkontakten ved MR-undersøkelsene, de må også ha kontroll på at ikke uvedkommende kommer inn i selve MR-rommet.

Aktuelt lovverk, etiske retningslinjer samt autorisasjon tilsier derfor at radiografene har et spesielt ansvar for å ivareta pasientsikkerhet i forbindelse med MR-undersøkelser.

Tre hovedaktører i sikkerhetsarbeidet

Reguleringsmyndigheter (gjerne i samarbeid med flere)

• Rammeverk
• Lovverk/veiledere til lovverk
• Fokus på rapportering

Virksomhetene

• Internkontroll (Gode rutiner for rapportering av uønskede hendelser og nestenhendelser
• Tilrettelegging for opplæring
• Bemanning

Radiografen

• Profesjon
• Faglig utvikling

Svakheter ved dagens nasjonale rammeverk

Det finnes ikke retningslinjer for MR-sikkerhet i Norge. Det henvises til Britiske og Amerikanske retningslinjer, men vi har ingen egne. Veileder 5 sier noe, men ikke så mye konkret om MR- sikkerhet.

Modaliteter som benytter ioniserende stråling har en tydelig kommunisert og streng ramme strålevernlovgivningen, men den er i liten grad tilpasset MR/ikke-ioniserende modaliteter, sikkerhetsaspekter på MR er lite fremhevet. MR-sikkerhet står i stor kontrast til reguleringer for stråleterapi- og mammografiprogram, og sikkerhetspraksis ser ut til å variere mellom institusjonene. Rolle- og ansvarsfordeling blant MR-personell tydeliggjøres internasjonalt, og dette savnes i norsk regulering.

Manglende rapportering av uønskede hendelser og nestenhendelser

Det er grunn til å tro at det er en del underrapportering av uønskede hendelser og nestenhendelser.

Noen årsaker til dette kan være mangelfull sikkerhetskultur, tidspress, komplisert meldesystem, høyt arbeidspress og mangel på tid for kvalitetssikring av eget arbeid.

Oppsummering

Reguleringsmyndigheter (Gjerne i samarbeid med flere)

• Klart definerte retningsgivende dokumenter/rammeverk for sikker bruk av MR
• Dedikerte rapporteringssystemer for innmelding av uønskede hendelser og nestenhendelser i spesialisthelsetjenesten
• Definerte ansvarsområder og kompetansekrav for å kunne arbeide som MR-radiograf
• Fagnettverk med fokus på MR-sikkerhet

Virksomheter

• Legge til rette for forsvarlig bemanning
• Det er behov for økt tidsbruk ved sikkerhetsspørsmål på MR, ha tilgjengelige ressurser
• Legge til rette for kompetanseheving og å opprette kompetansenivå (inkludert obligatorisk opplæring og CPD)
• Følge opp uønskede hendelser og nestenhendelser, ta lærdom av disse sammen med de ansatte

Radiografen

• Være bevisst den rollen og det ansvar som følger med MR-arbeidet
• Holde seg faglig oppdatert og kunne henvise videre ved behov
• Alltid tilstrebe faglig forsvarlighet
• Melde inn uønskede hendelser og nestenhendelser som oppstår.

Arbeidet med rapporten er utført av en referansegruppe bestående av:

Marthe Bergland Jørgensen (B.Sc.), fagradiograf, MRSO [MRSC], Universitetssykehuset i Nord-Norge Knut Nordlid (B.Sc.), fagradiograf MR, St. Olavs hospital Ann Kristin Buskland (B.Sc.), fagradiograf MR, Sykehuset Vestfold Christine Eikefet (M.Sc), universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (Tidligere fagradiograf MR, Betanien Sykehus Bergen) Anders Høye Tomterstad (B.Sc.), fagradiograf MR, Oslo universitetssykehus Hilde Oline Brodshaug (B.Sc.), fagradiograf MR, Evidia AS Lillestrøm (Tidligere Aleris Røntgen) og forbundsstyremedlem NRF Liv Bernstrøm Mekki (B.Sc.), radiograf 1 - sikkerhetskoordinator, Haukeland universitetssjukehus Edmund Reitan (M.Sc), fagradiograf MR, Oslo universitetssykehus Håkon Hjemly (M.Sc.), fagsjef NRF Bent Ronny Mikalsen (B.Sc), forbundsleder NRF, tidligere avdelingsradiograf MR, Haugesund Sjukehus

Her kan du lese hele rapporten