Solveig Hofvind, leder for det nasjonale Mammografiprogrammet.
Solveig Hofvind, leder for det nasjonale Mammografiprogrammet.

Mammografiprogrammet fyller 25 år

Publisert

Jubileet ble feiret med en konferanse over 2 dager der det både ble et tilbakeblikk på historien, en presentasjon av nåtiden og visjoner for fremtiden i Mammografiprogrammet.

Solveig Hofvind, leder for det nasjonale Mammografiprogrammet åpnet konferansen med et innlegg om hvilken påvirkning Mammografiprogrammet har hatt på utviklingen når det gjelder overlevelse hos de kvinnene som blir diagnostisert med brystkreft. Hun sa blant annet at på tross av at antall forekomster av brystkreft øker, har overlevelsesprosenten økt de siste årene. Det er også slik at overlevelsesprosenten øker jo tidligere kvinnene blir diagnostisert. Det viser tydelig at Mammografiprogrammet har en effekt på folkehelsen.

Helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol gratulerte jubilanten via videolink.

Gratulasjoner kom også fra Giske Ursin, Direktør, Kreftregisteret og Ingrid Stenstadvold Ross, Generalsekretær, Kreftforeningen, som snakket om hvor stolte de er av Mammografiprogrammet og den utviklingen det har hatt disse 25 årene.

Hva har vi lært, og hvor går veien videre?

v/Solveig Hofvind, leder for Mammografiprogrammet, Kreftregisteret.

Hun henviste til rapporten som Kreftregisteret har utgitt i forbindelse med jubileet:
BreastScreen Norway: 25 years of organized mammographic screening.

Hun snakket blant annet om overdiagnostikk og debatten rundt dette spørsmålet. Brystkreft er et eksempel på en diagnose hvor man ikke er kommet til enighet om hvordan man skal definer overdiagnostikk.

Definisjon:
«Overdiagnostikk er diagnostisering av en person uten symptomer med en sykdom som aldri vil gi symptomer eller føre til død. Et eksempel er å bli diagnostisert med brystkreft når tilstanden ikke utvikler seg».

Problem:
På diagnosetidspunktet har vi ikke tilstrekkelig kunnskap til å kunne si hvilke svulster som vil utvikle seg og hvilke som ikke vil utvikle seg uten behandling.

Målsetting med mammografiprogrammet er å finne brystkreft i et tidlig stadium. Ny teknologi, bedre bilder og flinke dedikerte fagfolk finner svulster i tidlig stadium.

Er det å overdiagnostisere?

Ligger utfordringen i behandlingen?

Det er ønskelig med større grad av individualisert behandling. Er det å skyve «ansvar» over til andre?

Hun fremhevet også viktigheten av Gjør kloke valg-arbeidet som er i gang internasjonalt, og som skal se på overforbruk av diagnostikk på mange områder, blant annet innen bildediagnostikk.

Her er noen av de prosessene Mammografiprogrammet har vært gjennom fra 2013 og frem til i dag:

· Insourcing av IT-systemer

· Ekstern evaluering

· Virksomhetsdragelse fra Statens Strålevern

· GDPR

· Økt søkelys på kvalitetssikring og evidens, studier – på drift, dødelighet og overdiagnostikk, mammografisk tetthet, falske positive

· Kvalitetssikring

Oppsummering av rapporten

Oppmøte er stabilt på 75%

Recallrate stabil på 3,5%

  • 4-6% for førstegangsscreenede
  • 2-4% for tidligere screenede

Screeningdetektert cancere stabilt på 6/1000

Intervallkreft stabilt på noe under2/1000

Svulstens diameter

  • Screeningoppdaget: 15mm
  • Intervallkreft:>20mm

Lymfeknutestatus:

Screeningoppdaget: 20-25% er positive

Intervallkreft: 30-35 er positive, synkende trend

Økende bruk av brystbevarende kirurgi

2022 – status i dag

Vi kan i dag dokumentere redusert dødelighet av brystkreft, men ulemper ved screeningen er fortsatt under diskusjon. De som blir diagnostisert får en bedre behandling som er mer persontilpasset. Vi har fått en bedre forståelse og kunnskap om tidligdeteksjon av brystkreft og mer kunnskap om persontilpasset screening. Det er også diskusjon rundt aldersgrupper i screeningprogrammet. Det er økt forskningsaktivitet innen fagområdet, og flere tar doktorgrader. Det er radiologmangel. Vi har startet uttesting av kunstig intelligens. Vi sliter også med gamle IT-systemer som skriker etter oppgradering, men vi har nye reviderte retningslinjer – tuftet på vitenskapelig evidens. Det er 1040 radiografer som er eller har vært ansatt i Mammografiprogrammet

Mammografiprogrammet om 10 år (2032)

Vi har fått oppgraderte og mer fleksible IT-systemer med flere nettbaserte tjenester.

Vi tilbyr mer persontilpasset screening og behandling, hvor vi foretar et intervju med pasient for å kartlegge ulike forutsetning, som BMI, genetisk risiko, annen helse, mammografisk tetthet, kjertelstruktur, alder, osv. for å kunne tilpasse screeningen. Undersøkelsesteknikker tilpasset den enkelte kvinne.

Sentral tyding er på plass og vi har tatt i bruk kunstig intelligens i tyding og vurdering av bildekvalitet. Vi kan tilby enda bedre persontilpasset behandling. Brystsentrene består – med personell og Kreftregisteret har en sentral rolle som det nasjonale knutepunktet.

Vi har lagt vekt på viktigheten av kvalitetskontroll og forbedring og det er en betydelig forskningsaktivitet innen alle fagfelt.

Hofvind la vekt på at hun ser på kunstig intelligens som en nøkkelfaktor for et mer moderne, presist og kostnadseffektivt screeningprogram i Norge. Derfor var det også naturlig at mye av tiden første dag av konferansen var satt av til nettopp kunstig intelligens og hvordan dette kan tas i bruk.

Kunstig intelligens og persontilpasset brystkreftscreening - Helsedirektoratet og Styringsgruppens syn

Johan Georg Torgersen, divisjonsdirektør Helsedirektoratet og leder for Styringsgruppen for Mammografiprogrammet

Han presenterte 6 trender for fremtidens helsetjeneste der kunstig intelligens er tatt i bruk.

· Førstelinjen blir digital

· Helsepersonell får digitale assistenter

· Diagnose og behandling smelter sammen

· Alle overvåker sin egen helse

· Utstyr forbedrer seg selv kontinuerlig

· Forebygging blir skreddersøm

Slik bruker vi norske mammogrammer for å utvikle et maskinlæringssystem

Line Eikvil, Forskningsleder, Norsk Regnesentral

Eikvil fortalte om hvordan de jobber for å trene KI til å finne svulster eller finne områder som må undersøkes nærmere.

Line Eikvil, Forskningsleder, Norsk Regnesentral.
Line Eikvil, Forskningsleder, Norsk Regnesentral.

Veien til en «real life» løsning

Mange biter som skal på plass

  • Hvor og hvordan en løsning kan og bør kjøres
  • Implementering, integrasjon og brukergrensesnitt
  • Protokoller for testing
  • Prospektiv testing
  • Godkjenninger

Det er et betydelig arbeid, blant annet hos Kreftregisteret.
Forventer ikke prospektiv testing eller bruk i år

Kan kunstig intelligens erstatte radiologene i tyding av screeningmammogrammer?

Marthe Larsen, statistiker, Kreftregisteret

Svaret på dette spørsmålet er et ganske tydelig, nei, men kunstig intelligens kan bidra i vurdering av mammografibilder på en slik måte og i et slikt omfang at det kan spares betydelige legeressurser i Mammografiprogrammet.

Marthe Larsen, statistiker, Kreftregisteret
Marthe Larsen, statistiker, Kreftregisteret

I tillegg snakket også Kristina Lång, radiolog, førsteamanuensis, Lunds universitet, om MASAI-studien: Mammography Screening With Artificial Intelligence, Lars Ailo Bongo, professor, UiT Norges arktiske universitet om vurdering av posisjoneringskriterier for screeningmammogrammer med kunstig intelligens (VINN) og Marit Valla, patolog, førsteamanuensis, NTNU om bruk av kunstig intelligens innen patologi

Vi gratulerer Mammografiprogrammet med 25-års jubileet!