Hva er levealdersjustering?
Pensjonsreformen i folketrygden ble innført i 2011. Et sentralt tiltak i reformen var innføringen av levealdersjustering av alderspensjon.
Når den forventede levealderen øker, skal opptjent pensjon fordeles over flere år. Da blir den årlige alderspensjonen lavere ved samme uttaksalder og samme opptjening. Så lenge forventet levealder øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Du kan motvirke virkningen ved å vente med å ta ut pensjonen. Fortsetter du samtidig å arbeide, kan du også tjene opp mer pensjon.
Innen juli det året du fyller 61 år beregnes den forventede levealderen for ditt årskull. Regnestykket blir i Nav til et såkalt forholdstall eller delingstall. Det er disse tallene som brukes til å beregne den årlige pensjonen din.
For de som er født til og med 1953 har man kun forholdstall, men er du født i 1954 eller senere vil du både ha forholdstall og delingstall. De som er født i 1963 og senere har kun delingstall. Forholdstallet/delingstallet benyttes til å fastsette din årlige pensjonsutbetaling.
Levealdersjusteringen gjelder både gamle og nye opptjeningsregler. Alle som er født i 1944 eller senere får alderspensjonen levealdersjustert.
Offentlig ansatte har som regel alderspensjon både fra NAV og fra en tjenestepensjonsordning, som KLP eller Statens pensjonskasse. Alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal også levealdersjusteres på tilsvarende måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.
NB: Alderspensjonen er livsvarig. Levealdersjusteringen påvirker det årlige beløpet, ikke hvor lenge pensjonen utbetales.