Mammografiscreening
Høringsinnspill om mammografiscreeningen
Radiografforbundet støtter i hovedsak en utvidelse av mammografiprogrammet, særlig nedover i alder, og mener Helsedirektoratets vurderinger har flere svakheter.
Vi mener at av de tre prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet – er alvorlighetsgraden for den kreftformen som screeningen er ment for, det prioriteringskriteriet som har fått minst plass i rapporten.
Brystkreft er fortsatt den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, og nye tall fra Folkehelseinstituttet og Kreftregisteret viser at stadig flere får påvist sykdommen.
4528 kvinner og 30 menn fikk brystkreft i Norge i 2025. Dette gjør brystkreft til den tredje vanligste kreftformen totalt, og den klart vanligste blant kvinner.
Tidlig oppdagelse gjennom screening fremheves som avgjørende for overlevelse og som et viktig folkehelsetiltak. Perspektiver knyttet til forebygging og nasjonal kreftstrategi er etter NRFs mening utilstrekkelig drøftet.
Når det gjelder personellbehov, mener vi at anslagene er noe sjablonmessige og overestimerte. Vi viser til at kunstig intelligens og bedre oppgavedeling kan redusere behovet for radiologer, samtidig som radiografer kan ta større ansvar i oppfølging av funn, for eksempel ved biopsier. En mer effektiv organisering av arbeidet etterlyses.
Forbundet er kritisk til anbefalingen om ikke å utvide screeningtilbudet til aldersgruppene 45–49 og 70–74 år, da dette avviker fra EUs anbefalinger og dokumentasjon som viser redusert dødelighet også i disse gruppene. Vi mener en utvidelse ned til 45 år bør gjennomføres, og ser forslaget om kun å inkludere 48–49 år som et ufullstendig kompromiss.
Videre støtter vi økt satsing på innovasjon, særlig bruk av kunstig intelligens og risikobasert screening, for å forbedre ressursutnyttelse og kvalitet. Dette inkluderer alternative modeller for bildegranskning som kan redusere behovet for dobbelttolkning.
Helsedirektoratets samlede vurderinger av prioriteringskriteriene sier at det knyttes stor usikkerhet i de helseøkonomiske analysene og anslagene for “Incremental Cost-Effectiveness Ratio” (ICER). På generelt grunnlag bidrar usikre anslag på helseøkonomi til å svekke rapporten. Vi mener derfor at faglige råd bør vektlegges mer enn usikre beregninger.