Nytt reisebrev fra Zambia

Hei igjen alle frostkalde nordmenn! Vi har det enda godt og varmt i Afrika, med over 30 grader daglig. Zambia skal i teorien ha sin regnsesong-start i slutten av oktober, men de har hatt tørke de siste 2 årene, så vi er like spente som de på når og hvor mye regn som kommer. Ellers består helgene våre av soling og god mat, vi prøver ofte å finne på ting i helgene for å fylle dagene. Spenningen i hverdagen er hvilket kjøretøy vi bli hentet i, hittil har vi hatt pick-up, corolla, cruiser og ambulanse, hehe.

I praksis har vi fra sist dere fikk en oppdatering rullert på modalitetene. Josef har hittil fått opplæring/oppleve røntgen, CT og noen få dager på MR. «Det er fullt kjør på CT, mange pasienter, mange leger/sykepleiere/pårørende som står som nysgjerrig på sjalterommet og mange spennende caser.» Josef har fått oppleve hvordan det er å ikke ha en kontrastpumpe, slik at man må sette kontrast manuelt. Da er det bare å ta beina fatt å springe ut for å få «riktig» timing på scannet. I Zambia setter egne sykepleiere alle veneflonene på pasientene, og vanligvis blir det satt på håndbaken.

Kristine og Malin har fått bryne seg på MR, ultralyd og angiografi. Sistnevnte var stor suksess og ga definitivt mersmak. Dette er noe vi ikke har fått gjort i Norge så derfor helt nytt i praksis. Det som var fint med angio var at vi ikke har noe å sammenligne med, derfor ser vi ikke noe «negativt» på modaliteten og kvaliteten den gir. Vi fikk assistere på HSG (Hysterosalpingography), AVM (Arteriovenous malformation) og kateterkontroll.

Vi valgte også å ha 3 dager på ultralyd for å observere hvordan radiografene arbeidet her. I Norge er det jo i grunn bare radiologer og jordmødre som tar ultralydundersøkelser, men i Zambia er det radiografer som gjennomfører, rapporterer og i noen grad diagnostiserer pasientene. Alt fra brudd, gravide, abdomen, unormale kuler i vev osv. kommer inn der. Når vi fortalte radiografene at dette ikke var noe vi gjorde i Norge fikk de hakeslepp! De kunne ikke fatte og begripe at det var jordmødre som hadde ansvaret for gravides ultralyd. Store kontraster.

På MR har vi alle fått mer innføring i hvordan open-bore MRI fungerer, dens begrensninger og utfordringer. Maskinen de har på sykehuset vi er i praksis på er utdatert, ikke i produksjon lengre og ekstradeler/reservedeler fins ikke. Derfor har de ofte utfordringer med coilene og bildekvaliteten. Sistnevnte har de mest problemer med, for selv om den korteste undersøkelsen tar i overkant av 30 minutter blir kvaliteten veldig dårlig. Ved undersøkelse av hodet bruker de i gjennomsnitt 50 minutter (for en standard undersøkelse). MR maskinen er en 0,36 Tesla maskin som så vidt høres når sekvensene pågår.

Malin og Kristine ble også invitert i en Chilanga Mulilo (kort fortalt: navnet betyr omtrent «å vise ilden/å vise matlagingen». Det skjer før et bryllup, som et tradisjonelt måltid der brudas familie tilbereder og bærer mat til brudgommen. Formålet: å vise brudgommen hva slags mat han kan forvente hos sin kommende svigerfamilie, og symbolsk invitere ham til å spise hos dem.) Dette er en tradisjon for ulike stammer i Zambia. Vi var på brudens side, derfor ingen mannfolk tillat. Kul opplevelse med dans, sang, trommer, ulike tradisjoner (som å måtte ha kasserollene på hodet å gå baklengs inn døren til brudgommen!)

Siden vi er i Afrika og har lange dager på sykehuset har vi fått muligheten til å samle opp dager for å besøke Cape Town. Helt fantastisk by i Sør-Afrika og det ga oss en følelse av Europa – noe som sårt trengtes. Det å ha strøm, internett, mikro og vaskemaskin var himmelsk.