Begreper og definisjoner
Generelt tillegg
Det generelle tillegget blir gitt i forbindelse med tariffoppgjøret og forteller hva du som ansatt får i lønnsøkning fra et bestemt tidspunkt. Hvis partene blir enige om 2 % i generelt tillegg fra 1. mai betyr det at alle får et lønnstillegg på 2 % fra nevnte dato. Det generelle tillegget gis som regel som et tillegg på grunnlønna. Det generelle tillegget kan gis i form av et prosenttillegg og/eller som et rent kronebeløp. Det blir noen ganger gitt en kombinasjon av krone- og prosenttillegg, gjerne fordi man ønsker å ivareta lønnsutviklingen til spesielle grupper. Det generelle tillegget fastsettes i tariffavtaler som følge av forhandlinger mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner.
Lønnsglidning
Lønnsglidning defineres vanligvis som forskjellen mellom total lønnsøkning og den lønnsøkning som er et direkte resultat av lønnsforhandlingene i samme periode. Lønnsglidningen inneholder mange elementer, blant annet automatiske opprykk, personlige tillegg, engangstillegg og lønnsendringer som følge av stillingsopprykk.
Lønnsprofil
Dette er et uttrykk for hvordan det generelle tillegget og andre ytelser fordeles blant de ansatte. Innenfor en gitt ramme er det opp til tariffpartene hvordan tilleggene skal fordeles for eventuelt å oppnå en spesiell virkning for enkelte grupper ansatte. Det vanligste har vært å snakke om en lavtlønnsprofil som innebærer at de som ligger lavest i lønnsregulativet får et relativt høyere tillegg enn de som i utgangspunktet har høy lønn. Den enkleste form for lavtlønnsprofil er å gi et likt kronebeløp til alle.> For å forklare hvorfor dette kan kalles en lavtlønnsprofil tas utgangspunkt i følgende eksempel: Dersom tillegget blir kr 14.000 for alle vil dette utgjøre en økning på 4 % for en som har en årslønn på kr. 350.000-, mens det bare utgjør 3,5 % for en som har en årslønn på kr. 400.000,-.> Tilsvarende vil et rent prosenttillegg ofte regnes som en høytlønnsprofil fordi det gir størst kronebeløp til de som tjener mest fra før. For en som tjener kr 350.000 vil et tillegg på 4 % utgjøre en lønnsøkning på kr 14.000,-, mens det for en som tjener kr 400.000,- vil gi en lønnsøkning på kr. 16.000,-
Overheng
Overhenget forteller hvor stor lønnsveksten blir i ett år som følge av tillegg gitt i året før. Den enkleste måten å beregne dette på er å sammenlikne lønna i desember med gjennomsnittslønnen for hele året. La oss tenke oss at årslønna i desember var kr 357.000,-, mens den gjennomsnittlige lønna for hele året var kr 350.000,-. Da vil overhenget bli på 2 %. Dette betyr at selv om ingen får lønnsøkning neste år vil statistikken vise en årslønnsvekst på 2 % som følge av lønnstillegget året før. Det er viktig å være klar over at det er sammenheng mellom tidspunktet for når et tillegg gis, og hvilket utslag dette gir på årslønnsveksten og på overhenget. Jo tidligere på året et tillegg gis jo høyere blir årslønnsveksten. Men fordi dette tillegget da bidrar til at gjennomsnittslønnen blir tilnærmet lik desemberlønnen, blir overhenget lavt. Tilsvarende vil et tillegg som gis sent på året gi lite utslag på årslønnsveksten det året fordi det utbetales så få ganger før årsskiftet. Men da vil det også bli større forskjell på gjennomsnittslønnen og desemberlønnen, noe som resulterer i et høyt overheng for neste år.
Ramme (økonomisk ramme)
Rammen for oppgjøret sier noe om den totale verdien av alle ytelser en arbeidstaker får i løpet av et år. Utgangspunktet er årslønnsveksten, men i tillegg kommer den beregnede verdien av andre goder som gis i løpet av året, for eksempel lengre ferie eller kortere arbeidstid.
Reallønn
Dette er et viktig begrep i tariffoppgjøret og er et uttrykk for hvordan verdien av lønnen din utvikler seg. For å finne reallønnsutviklingen må du ta utgangspunkt i nominell lønn, altså det eksakte kronebeløpet du har i lønn, og så justere for det som går tapt gjennom prisstigningen. Dersom du får et lønnstillegg på 3% og inflasjonen er 2%, vil din reallønn gå opp med 1 %.>
Årslønnsvekst
Årslønnsveksten er summen av alle de lønnstillegg som er gitt. Her medregnes bl.a det generelle tillegget og alle automatiske opprykk.
Det tas ikke hensyn til hva du som arbeidstaker taper som følge av prisstigning eller økte skatter. Det tillegget du fikk i fjor trekkes også inn gjennom begrepet overheng.