Ansiennitet viktig for lønn
Ansienniteten din kan være avgjørende for hvor høy lønn du får. Særlig når du får din første jobb, er det viktig å melde inn til arbeidsgiver hvor lang ansiennitet du har.
Det er viktig at du undersøker hvilke regler som gjelder for godskriving av ansiennitet der du jobber eller søker jobb. Arbeidsgiver har normalt ikke oversikt over alle tidligere arbeidsforhold eller andre perioder som kan gi lønnsansiennitet.
Hva er ansiennitet?
Ansiennitet er et arbeidsrettslig begrep som vanligvis beskriver hvor lenge en arbeidstaker har vært ansatt hos en arbeidsgiver, i en virksomhet eller innenfor en sektor.
Det skilles gjerne mellom bedriftsansiennitet og lønnsansiennitet.
Bedriftsansiennitet vil typisk få derimot få betydning i arbeidsrettslige spørsmål ved nedbemanning og permittering. Mens lønnsansiennitet kan ha direkte betydning for hvilken lønn du får ved ansettelse og i forbindelse med lønnsoppgjørene. Det er denne siste formen for ansiennitet som behandles her.
Reglene kan riktignok variere noe fra helseforetak til helseforetak. Det er viktig at du sjekker den lokale tariffavtalen (b-delen) der du får jobb for nærmere informasjon som gjelder for det. Nedenfor følger de vanligste reglene som gjelder i helseforetakene.
Hovedreglene i helseforetakene
Følgende elementer inngår i beregningen av lønnsansiennitet forutsatt at den ansatte har sendt inn godkjente arbeidsattester/tjenestebevis:
All dokumentert arbeidserfaring, både privat og offentlig, fra tidligst fylte 18 år.
Fastlønnede arbeidsforhold gir full lønnsansiennitet, uavhengig av stillingsstørrelse.
Timelønnede stillinger gis full lønnsansiennitet for perioden oppgitt i dokumentasjonen, uavhengig av antall timer.
Arbeidserfaring fra behandles på samme måte som erfaring fra Norge, men attestene må som regel fremlegges på et skandinavisk språk eller engelsk. Er attesten på et annet språk enn dette, må den en ansatte framskaffe en oversatt versjon skrevet av en godkjent oversetter.
Omsorgsarbeid i totalt inntil 3 år. Med omsorgsarbeid menes omsorg for barn, eldre og/eller syke.
Permisjoner i forbindelse med fødsel eller adopsjon i inntil totalt to år.
Plikttjeneste fra forsvaret/siviltjeneste.
Lærlinger gis ansiennitet for hele læringsperioden fra fylte 18 år.
Praksis/arbeidstrening via NAV.
Introduksjonskurs/norskopplæring.
Ansatte som er permittert, får tilgodesett permitteringstiden.
Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom. Dersom to arbeidsforhold overlapper, eller en periode kan omfattes av flere regler, får du altså ikke dobbel uttelling.
Lønnsansiennitet kan i enkelte tariffområder også omfatte utdanning, realkompetanse eller annen relevant erfaring. I helseforetakene må dette imidlertid følge av den tariffavtalen eller B-delen som gjelder. Utdanning gir derfor ikke automatisk lønnsansiennitet.
Du må selv dokumentere lønnsansienniteten
Det er viktig at du undersøker hvilke regler som gjelder for godskriving av ansiennitet der du jobber eller søker jobb. Arbeidsgiver har normalt ikke oversikt over alle tidligere arbeidsforhold eller andre perioder som kan gi lønnsansiennitet.
Du er også selv ansvarlig for å sende inn skjema for beregning av lønnsansiennitet og dokumentasjon på periodene du ønsker godskrevet. Dersom du leverer dokumentasjonen etter at du har begynt i stillingen, vil en ny beregning normalt få virkning fra den datoen arbeidsgiveren mottar dokumentasjonen. Du kan derfor risikere å gå glipp av en eventuelt høyere lønn i den aktuelle perioden, dersom du venter med å sende inn nødvendig dokumentasjon til arbeidsgiver.
Er du usikker på hvilke regler som gjelder, bør du undersøke tariffavtalen og B-delen ved ditt helseforetak eller kontakte tillitsvalgt i Norsk Radiografforbund.