Jubileumskronikker
I år er Norsk Radiografforbund 50 år. I den forbindelse har vi invitert en rekke personer som har vært sentrale innen NRF og/eller fagets utvikling, til å skrive kronikker der de ser tilbake på en del av forbundets eller fagets historie. Artiklene blir publisert i Hold Pusten og på holdpusten.no.
Norsk Radiografforbund blir til!
Av Tine Iwe Thorsteinsen og Turid Langli
De første røntgenografene, som var tittelen som ble brukt før «radiograf», i Norge ble utdannet i 1972 fra Oslo Kommunale Røntgenografskole. Skolen startet 1. januar 1970 og var lokalisert i Heimdalsgaten 14. I 1973 flyttet skolen til Ullevål sykehus.
Vi var blant elevene på det andre kullet, som startet i august 1973. Undervisningsleder Astrid Bjerland ivret etter at vi skulle organisere oss, noe vi på det tidspunktet ikke helt forsto hensikten med. Men etter noen måneders jobberfaring og etter å ha deltatt på en verdenskongress for radiografer i Madrid i 1973 var tiden moden.
Les hele kronikken på holdpusten.no
Mammografi – fra konvoluttfilm til kunstig intelligens
Av Åsne Sørlien Holen (Msc), Anne Kathrin Ertzaas (Msc) og Solveig Hofvind (ph.d), alle radiografer ved Kreftregisteret.
Mammografiens historie illustrerer en rivende utvikling, fra de første bildene av ablaterte bryst i 1913 og fram til å dag, hvor mammografi er den fremste screeningmetoden for å oppdage brystkreft og vi bereder grunnen for at kunstig intelligens kan tyde mammografibildene våre.
Les hele kronikken på holdpusten.no
Radiograf og tillitsvalgt gjennom 40 år
Av Mary Bolstad, radiograf ved MR-seksjonen ved OUS Ullevål.
Her vil jeg kaste et tilbakeblikk på sakene vi som tillitsvalgte på lokalplan jobbet med da fasttelefon, faks og elektrisk skrivemaskin, riktignok med rettetast, var arbeidsredskapet vårt. Mitt første møte med Norsk Radiografforbund var i paviljong B på Ullevål sykehus i 1982, der jeg var elev ved Radiografskolen. Klassen fikk besøk av formann i forbundet, Vibeke Hammer Madsen.
Hun kom for å fiske nye medlemmer. Samtlige i kull 1981 ble innmeldt i Norsk Radiografforbunds Studentlandslag. Les hele kronikken på holdpusten.no
Min MR-historie, og litt om fagutvikling
Knut Nordlid, Fagansvarlig radiograf ved St. Olavs Hospital.
I år fyller NRF 50 år, og utrolig nok har jeg har vært med på 40 av dem. Det har vært en rivende utvikling i faget i løpet av disse årene. På skolen lærte vi for eksempel håndfremkalling av røntgenfilm. Selv om de fleste bildene ble fremkalt i fremkallerautomater i mørkerom, var det ikke uvanlig med håndfremkalling blant annet på operasjonsstuer. Dagslysfremkalling ble vanlig i løpet av første halvdel av 80-tallet, og dette var et stort framskritt. Noe man kan savne fra denne tiden er området rundt mørkerommet og dagslysfremkalleren som var sosiale samlingspunkt der radiografene treftes regelmessig i løpet av dagen mens de ventet på at bildene skulle bli fremkalt.
Les hele kronikken på holdpusten.no
Oslo fylkeskrets av Norsk Radiografforbund
Av Sue Kristiansen, radiograf, cand. polit. og cand. san
En liten fortelling skrevet som en hyllest til de mange radiografer som ofret sin tid og ressurser og drev et av NRFs aller første lokallag frem. Dette er historien om Oslo lokallag (senere Oslo fylkeskrets) fra sin spede begynnelse i 1974 og frem til slutten av 2002. Etter at NRF ble opprettet i 1973 og fremover, vokste antall radiografer og dermed antall forbundsmedlemmer.De nyutdannede flyttet til alle deler av Norges langstrakte land. Et behov for lokale lag innen forbundet, med kjennskap og nærkontakt til lokale forhold, meldte seg. Av disse var Oslo fylkeskrets av Norsk Radiografforbund (NRF) blant de første til å bli stiftet.
Meningen med det første møtet i 1980 var å diskutere etableringen av et lokallag. Imidlertid, ble de som var til stede, så ivrig at laget ble dannet allerede den første kvelden. Niru Kolmannskog, Kari Hagen, Vigdis Nilsen, Tor I. Solberg og Per Zaring ble valgt inn som det første, selvkonstituerende styret.
Les hele kronikken på holdpusten.no
Nukleærmedisin – historie og fremtid
Av Elisabeth Lie Pedersen Fridheim. seksjonsleder drift, Nukleærmedisinsk avdeling, OUS
Nukleærmedisin er en av de yngste spesialiteter selv om medisinsk anvendelse av radioaktivitet går helt tilbake til Wilhelm C. Røntgens oppdagelse av røntgenstrålingen på 1890-tallet og Antoine-Henri Becuereles oppdagelse av en ny slags stråling få måneder senere. Marie og Pierre Curie forsket på disse strålene og kalte fenomenet radioaktivitet.I de følgende årtier ble det en rask utvikling av disiplinene radiofysikk og radiokjemi, som igjen banet vei for den kliniske nukleærmedisinen der vi injisere radioaktive legemidler i pasienter med henblikk på diagnostisering og behandling. I Norge ble nukleærmedisin en egen spesialitet i 1997.
Les hele kronikken på holdpusten.no
Da MR kom til Norge
Av Gunvor Robertsen, fagansvarlig radiograf på MR, St: Olavs hospital
Det må ha vært en gang i 1984-85 at jeg så de første NMR-bildene på røntgenavdelingen ved det som da het Regionsykehuset i Trondheim (RiT, dagens St. Olavs hospital). Bildene viste NMR av caput hos en lokal pasient, tatt i Tyskland. Vi var overbegeistret, men likevel skeptiske til hvordan dette ville utvikle seg. Da jeg på nyåret i 1986 flyttet nordover, ble det sagt at NMR skulle komme til RiT, men det var nok få som hadde trodd at i løpet av samme året skulle bygg, utstyr og drift være på plass i det nye MR-senteret. Allerede i mai 1986 var første stillingsannonse for MR-operatører ute, og dette var det mange som fant interessant. Det ble lyst ut én sykepleierstilling og to radiografstillinger, noe som skapte undring om hva jobbene egentlig gikk ut på.
Les hele kronikken på holdpusten.no
CT, menneskets viktigste venn
Av Gunn Eli Tokerud, modalitetsansvarlig radiograf på CT ved Ringeruke sykehus.
I år er Norsk Radiografforbund 50 år. I den forbindelse har vi invitert en rekke personer som har vært sentrale innen NRF og/eller fagets utvikling til å skrive tekster der de ser tilbake på en del av forbundets eller fagets historie.
«Kan du skrive en jubileumskronikk om CT?» sto det i mailen som poppa opp en dag tidlig i mai. Selvfølgelig kunne jeg det! Så artig å bli spurt. Innleveringsfristen var i midten av juni på en dato som føltes lenge til. Ja, jøss dette var innen rekkevidde.
"Det tar tid å bygge en merkevare. Radiografen er på vei. Vi har kommet oss ut av mørkerommet og fram i dagslyset."
Ultralyd er selve grunnlaget for velstanden i Norge!
Av Lydia Johnsen, ultralydradiograf ved Haukeland universitetssjukehus og førsteamanuensis ved NTNU Trondheim.
Det er en drøy påstand, men uten ultralydteknologi hadde vi ikke vært i stand til å finne olje i Nordsjøen.
Jeg er selv ultralydnerd, og kommer aldri til å slutte å la meg fascinere over denne bildemodaliteten. Utallige timer på sirkulasjonsfysiologisk lab med dopplerpulsene og stenosenes pitch i øret, med blikket intenst festet på skjermen for å oppdage den minste uregelmessighet i blodkarene og med en hånd som finjusterer proben for å fremstille karveggen skarpest mulig, har gitt meg unike og uforglemmelige pasientmøter og et inspirerende og givende samarbeid med leger.
Les hele kronikken på holdpusten.no
Stråleterapifagets utvikling
Av Eric Sundqvist, høgskolelektor og leder for stråleterapiutdanningen ved OsloMet.
Vi var en gjeng svensker som kom til Norge og stråleterapien ved Det Norske Radiumhospital (DNR) først som sommervikarer 1981. Ferdig utdannet i Sverige innen stråleterapi og nukleærmedisin, januar 1982 fikk vi faste stillinger som stråleterapeuter, det var også en gjeng med diagnostikkradiografer som fikk jobb på Rikshospitalet den gangen. Stråleterapi i Norge fantes bare ved DNR, Ullevål sykehus og Haukeland sykehus. Radiumhospitalet var den største stråleterapiavdelingen i Norge og hadde pasientansvar på nasjonalt nivå.
Les hele kronikken på holdpusten.no