Lønnsoppgjør og sentrale begreper

Det gjennomføres lønnsoppgjør hvert år. Oppgjørene starter med at organisasjonene for konkurranseutsatt industri forhandler først, normalt i mars-april. Norsk Radiografforbunds tariffområder forhandler i etterkant av dette, og forhandlingene fordeler seg utover våren og året ellers.

Publisert Sist oppdatert

Tariffavtale

Tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og enten en arbeidsgiverforening eller en enkelt arbeidsgiver om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Tariffavtalene som gjelder ved den enkelte virksomhet, omtales gjerne som «b-deler».

Tariffavtalene revideres ved årlige lønnsoppgjør/tariffoppgjør (tariff = prisen arbeidsgiver betaler for arbeidskraft).

Tariffavtalene gjelder vanligvis for to år.

Tariffoppgjør

Det er hovedoppgjør (partallsår) og mellomoppgjør (oddetallsår) annet hvert år. Hovedoppgjørene er de mest omfattende.

Hovedoppgjør

Ved et hovedtariffoppgjør kan det forhandles om alle elementene i tariffavtalene/b - delene, som lønn, pensjon, fellesbestemmelser, tekstlige enderinger, mv.

Mellomoppgjør

Et mellomoppgjør gjennomføres året mellom to hovedoppgjør. Her forhandles det normalt bare ting som har med lønn å gjøre.

Den norske modellen med koordinerte lønnsoppgjør - frontfaget.

Frontfagsmodellen er en vesentlig del av den norske modellen å forhandle lønn på. Modellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først. Frontfaget legger de økonomiske rammene for de senere tariffoppgjørene.

Forhandlingene mellom LO på den ene siden og NHO på den andre siden resulterer i den såkalte frontfagsrammen, det vil si et anslag på hvor mye man forventer at lønnsveksten vil bli dette året.

Frontfagsrammen legger til grunn at den samlede lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien skal være normgivende for andre tariffområder.

For NRF er det viktig at den prosentvise rammen som frontfaget anslår ikke skal tolkes absolutt – men som en norm som praktiseres over tid. Det innebærer at skal f.eks. etterslepsproblematikk og mindre lønnsutvikling kunne innhentes, må frontfagsrammen praktiseres fleksibelt (dette er også lagt til grunn av flere offentlige utredninger).

Generelt kan en hevde at den koordinerte lønnsdannelsen samlet sett har medvirket til at lønnsforskjellene i Norge er mindre enn i mange andre land.

Rammen for oppgjøret

Den økonomiske rammen for et lønnsoppgjør beskriver den totale kostnaden for oppgjøret. Rammen angis normalt i prosent.

I kostnadsrammen kan det ligge generelle lønnstillegg, individuelle tillegg, tillegg på ansiennitetsstiger, regulering av ubekvemstillegg, ulike kompetanse og fagtillegg mv.

I den økonomiske rammen blir det også videre beregnet inn overheng og glidning som en del av den samlede kostnadsrammen for lønnsoppgjøret.

Eksempelvis vil en totalramme for et oppgjør på 3 % for et gitt år kunne være sammensatt av et overheng på 0.5 % samt en glidning på 0.5%.

Siden overheng og glidning belaster rammen står vi igjen med 2 %. 2 % tilsvarer da det som er gitt som friske midler i lønnsoppgjøret.

Totalrammen vil allikevel i dette tilfellet på 3 % være det som samlet er gitt i oppgjøret. For å se sammenhengen må en se nærmere på begrepene overheng og glidning.

Overheng - lønnsoverheng

Lønnsreguleringen, dato for når oppgjøret skal gjelde fra, er som regel ikke satt til 1. januar.

En del av forhandlingene innebærer å fastsette hvilken dato lønnsreguleringen skal gjelde fra. Lønnsregulering fastsettes som regel til 1. mai, 1. juni eller senere på året. Lønnsoppgjøret vil dermed kun gjelde fra den gitte dato som er avtalt - ikke for hele året det forhandles i.

Dersom lønnsoppgjøret er avtalt gjeldene fra 1. juli – vil lønnsreguleringen for det inneværende år gjelde for 6 måneder – den enkelte får økt sin lønn i 6 måneder (1.7 – 31.12). For det påfølgende året vil imidlertid den avtalte lønnsøkningen gjelde for alle 12 måneder – en del av fjorårets oppgjør får altså en innvirkning, et lønnsoverheng inn i det påfølgende året.

Det overhenget en må forholde seg til i det enkelte års lønnsoppgjør, har dermed sitt opphav i oppgjøret året før. Matematisk medfører det også at jo senere på året oppgjøret avtales til, dess større blir overhenget inn i neste år. Motsatt følges også da at lønnsoverhenget blir mindre jo tidligere på året oppgjøret avtales til.

Overhenget beregnes i prosent og går da til fratrekk i beregningen for totalrammen i det det er lønnsmidler som allerede er gitt året før. En sier at overhenget belaster rammen for lønnsoppgjør i inneværende år.