Unios innspill til regjeringen Solberg i forkant av 2018-budsjettet

​NRF har bidratt til Unios innspill og fremmet noen av våre viktigste hjertesaker.


Disse sakene gjelder blant annet fornying av IKT, bildediagnostisk og stråleterapiutstyr, samt krav om offentlig spesialistgodkjenning og sikring av nok tilgang til rett kompetanse.

Her er et utdrag av notatet, som er sendt til finansministeren:

Unios 10 krav
1. Unio krever at den rekordhøye arbeidsledigheten tas på alvor. Sett inn tiltakene der de trengs mest. Vi har god råd, det er snakk om hvordan pengene brukes, det er snakk om hvordan finanspolitikken innrettes. Reverser skattekutt i milliardklassen til de rike. Øk klimaskattene og andre miljøavgifter. Offentlige bygg trenger vedlikehold. Styrk offentlige velferdstjenester og innsatsen for kompetanse, forebygging, forskning, omstilling, trygghet og nye arbeidsplasser. En solid offentlig forskningsinnsats er viktig for kvalitet og kunnskapsutvikling i det offentlige tjenestetilbudet og for å støtte det grønne skiftet.

2. Unio krever at regjeringen raskt tar initiativ til å opprette et Teknisk beregningsutvalg for statsbudsjettenes virkning på utslippene av klimagasser.

3. Unio krever at kommunesektorens frie inntekter justert for befolkningsvekst styrkes med 2 mrd. kroner i tillegg til ekstraordinære midler til vedlikehold og raskere integrering av asylsøkere. Bibliotekenes rolle i integreringsarbeidet styrkes.

4. Unio krever norske lønns- og arbeidsvilkår i norske sjøområder. Inntil dette er på plass kreves nettolønnsordningen økt med 320 mill. kroner for å fjerne taket i ordningen. Videre kreves 150 mill. kroner til en fullverdig nettolønnsordning for nordmenn om bord i NIS-skip.

5. Unio krever et kvalitetsløft for kunnskap. Satsingen på flere barnehagelærere videreføres på samme nivå som i 2017 for å sikre at målet om 50 pst. barnehagelærere nås. Vi krever en lovfestet norm for lærertetthet. Det er nødvendig for å sikre elevene bedre tilpasset opplæring. Stortinget har siden 2009 bevilget 4,3 mrd. kroner til flere lærere i skolene. Dette har i liten grad ført til økt lærertetthet. Videre må satsingen på grunnskolelærerutdanninga styrkes når denne legges om til femårige masterutdanninger fra 2017.

6. Unio krever at kvalitetsmeldingen følges av styrkede basisbevilgninger til universiteter og høyskoler med minimum 300 mill. kroner. Dette må komme i tillegg til 300 mill. kroner for å øke tempoet i opprustingen av bygg og infrastruktur. «Effektiviseringskuttene» må reverseres og forskningsinstituttenes basisbevilgninger styrkes med 100 mill. kroner.

7. Unio krever at sykehusøkonomien styrkes i tråd med behovene. Det er blant annet behov for å sikre fornying av helt nødvendig IKT og medisinsk-teknisk utstyr innen bildediagnostikk og stråleterapi, iverksette tiltak som sikrer nødvendig kompetanse-utvikling og generelt investeringer i utsyr og vedlikehold av bygningsmasse.

8. Unio mener det er nødvendig å øremerke 500 mill. kroner til opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, samt en forpliktende opptrappingsplan for helsestasjon- og skolehelsetjenesten, slik at de tildelte midlene tilføres formålet.

9. Unio krever at målet om 2 politi per 1000 innbyggere i 2020 følges opp med nødvendig opptrapping av bevilgningen med 1,3 mrd. kroner i 2018.

10. Unio krever at prestetjenesten videreføres på dagens nivå. Dette krever at det bevilges omstillingsmidler på 35 mill. kroner og rekrutteringsmidler på 32 mill. kroner.

Helse- og omsorg
Større vekt på forebygging gir helsegevinster. Større vekt på forebygging gir også økonomiske besparelser både på kort og lang sikt. Unio mener at det må legges langt større vekt på lønnsom forebygging, det er bra for den enkelte, det er bra for kommuneøkonomien og det er nødvendig for bærekraften i velferdssamfunnet.
Veksten i helsebudsjettene har stort sett fulgt befolkningsveksten og den generelle kostnadsveksten. Helsesektorens andel av offentlig forvaltning har ikke endret seg de siste ti årene. Samtidig ser vi at andre sektorer, særlig samferdsel, har vært kraftig prioritert relativt til andre sektorer. På tross av en sterk vekst i antall pasienter som mottar spesialisthelsetjenester har veksten i budsjettene i hovedsak fulgt veksten i befolkningen. De økonomiske rammene som er lagt for spesialisthelsetjenesten de siste ti årene har ikke lagt til rette for investeringer i kompetanse, utstyr og bygg i en utstrekning som er nødvendig for å oppnå en effektiv og forsvarlig drift, reelle reduksjoner i ventetider og økt kvalitet i pasientbehandlingen.

Lønnsom forebygging: Primærhelsetjenesten
God samhandling og personell med riktig kompetanse er viktig for at pasienter får rett behandling på rett nivå i helsetjenesten. Det er nødvendig å satse på ulik kompetanse i kommunene når pasienter med til dels svært sammensatte sykdomsbilder skal behandles og følges opp. Samarbeid i nettverk, IT-systemer som snakker sammen, samarbeidsfremmende organisering og lokaliteter, og økonomisk fleksibilitet til å jobbe på tvers er viktige faktorer. Det er også behov for økt kvalitet gjennom spesialisert kompetanse.
Det er viktig at finansieringssystemene for primærhelsetjenesten bidrar til å sikre kompetanse og ressurser inn i de tjenestene der behandling, omsorg og rehabilitering skjer. Finansieringsordningene må ikke virke hemmende for utvikling av nye tjenestemodeller herunder primærteam og oppfølgingsteam. Det er viktig at finansieringsordningene støtter opp under et økt samarbeid mellom helsepersonell. Felles konsultasjoner omkring diagnostisering og oppfølging av pasientene vil være et viktig virkemiddel for å utvikle bedre og mer robuste tjenester til befolkningen.


Lønnsom forebygging: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
For å oppnå en nødvendig kapasitet og tverrfaglighet, mener Unio de økte bevilgningene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom flere år må øremerkes gjennom en forpliktende opptrappingsplan. På tross av de økte rammeoverføringene til kommunene de siste årene, er det en lang vei igjen før bemanningsanbefalingene fra Helsedirektoratet er nådd. Det trengs sterkere virkemidler som sikrer at bevilgningene går til formålet.
Unio krever at det bevilges 1 mrd. kroner til en forpliktende opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten slik at bemanningsnormen nås.
Unio mener det bør etableres et utviklingssenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i regi av Folkehelseinstituttet. Senteret kan finansieres gjennom tilskuddsordningen for tjenestene.

Lønnsom forebygging: Habilitering/rehabilitering
Samhandlingsreformen bidrar til at en større grad av etterbehandling og rehabilitering må skje i kommunene. Tilbudet om spesialisert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten må samtidig opprettholdes.
Den demografiske sammensettingen framover krever en snuoperasjon i kommunene med vekt på rehabilitering og forebygging. 91 mill. kroner øremerkede midler i 2017-budsjettet til opptrappingsplan er for lite. I tråd med tidligere innspill fra Unio kreves 500 mill. kroner øremerket til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Det er behov for en mer konkret opptrappingsplan med tydeligere definerte krav til kvalitet, kvantitet og personell med rehabiliteringskompetanse. De enkelte kommunene må også lage egne opptrappingsplaner for rehabilitering og habilitering.

Fra 2018 må det stilles krav om at samtlige kommuner har etablert hverdagsrehabilitering, tverrfaglige habiliteringstjenester samt rehabilitering og vedlikeholdstrening i sykehjem. Det er ubetydelig økning av fysioterapeuter sett i forhold til befolkningsutviklingen. Det er bekymringsfullt at rekrutteringstakten av ergoterapeutstillinger i kommunene går for sent. Fremdeles mangler om lag 90 kommuner ergoterapeuter. Det er behov for årlig rekrutteringstilskudd til kommunale ergoterapeutstillinger for å få på plass kravet ergoterapitjeneste i kommunene innen lovfestingen i 2020.
Mer arbeidsrettet rehabilitering kan foregå i kommunehelsetjenesten, og det må være klart definert hva som er helsetjenestens og hva som er NAVs ansvar. Et godt system for samhandling mellom NAV og helsetjenesten er nødvendig. Tverrfaglige tiltak for å ivareta barn og unges helse må prioriteres.
Unio mener det må utarbeides en nasjonal ventetidsnorm for rehabilitering både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.


Spesialisthelsetjenesten
Unio krever at de økonomiske rammene for sykehusene økes slik at de samsvarer med de politiske ambisjonene for sektoren. Målsetninger om nedgang i ventetider er meningsløse dersom dette i praksis kun medfører mer venting på interne utredningslister og ikke raskere pasientbehandling.
Fra 1. januar 2016 er det innført ISF-refusjon for flere helsepersonellgrupper, blant annet fysioterapeuter og ergoterapeuter. Denne endringen omfatter derimot ikke alle relevante faggrupper og fagområder. Unio mener det dermed er nødvending at disse begrensningene fjernes i 2018.


Investeringer og IKT
Unio mener at økonomiske rammer for sykehusene ikke har lagt til rette for investeringer i kompetanse, utstyr og bygg i en utstrekning som er nødvendig for å oppnå en effektiv og forsvarlig drift, reduserte ventetider og økt kvalitet i pasientbehandlingen.
Medisinsk bildediagnostikk har i dag begrenset kapasitet og er flaskehalser i pasienters behandlingskjede. Det er fremdeles store etterslep knyttet til å investere i tilstrekkelig IKT-utstyr og -løsninger som kan bidra til å utvikle og effektivisere behandlingstilbudet. Flere radiologiske enheter og stråleterapisentre har videre stort etterslep hva gjelder vedlikehold og fornying av teknisk utstyr. Norge har for eksempel Europas eldste beholdning av MR modaliteter, hvor nær en fjerdedel er mer enn ti år gamle. Det er nødvendig med økte bevilgninger til fornying av teknisk utstyr innen bildediagnostikk og stråleterapi.

Hjelpemiddelformidling

Hjelpemiddelformidling må sikres gjennom folketrygdlovgivningen. Unio krever fortsatt statlig finansiering.

Kompetanse
Pasientene som skal få et tilbud i kommunehelsetjenesten, har mer komplekse og krevende behov enn tidligere, og behovet for behandling, intensiv opptrening og tverrfaglig rehabilitering øker.
Rapporter viser at kommunene har etablert mer spesialiserte korttidstilbud, og blitt mer diagnoseorienterte enn tidligere. Rapporter viser i tillegg at tjenestene har blitt mer fragmentert til tross for at visjonen var den motsatte. Terskelen for å få hjemmetjenester er høyere. Kommunene rapporterer selv at de mangler helsepersonell og særlig sykepleiere og helsepersonell med spesialkompetanse. Dette understrekes av Riksrevisjonen i deres nylig revisjon om status i kommunene etter samhandlingsreformen. Revisjonen avdekker også betydelig variasjoner mellom kommuner i kompetanse. Situasjonen har fått direkte følger for det langsiktige tjenestetilbudet til de aller eldste. KS er bekymret for denne utviklingen, og understreker behovet for å styrke kapasiteten og kompetansen i tjenestene. Det er behov for mer ressurser og treffsikre virkemidler i kompetanseløft 2020 for å sikre at kompetansen i tjenestene utvikler seg i takt med befolkningens behov.

Skal en realisere visjonene til regjeringen om å bedre kvaliteten i tjenestetilbudet og legge til rette for mer og riktigere innovasjon og tjenesteutvikling i kommunene, må det satses på helsefagutdannede med masterkompetanse jf. HelseOmsorg 21. Det vil være helt avgjørende med avansert klinisk kompetanse i fremtidens tjenester.

Unio mener mangelen på personell og på spesialutdannet personell er en av de største kvalitetsutfordringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten. For bedre å kunne kvalitetssikre tjenestene og lettere kunne regulere krav til kontinuerlig opprettholdelse av kompetanse for de grupper som ikke har offentlig spesialistgodkjenning i dag, mener Unio det er nødvendig med en offentlig spesialistgodkjenningsordning for sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og radiografer.

Regjeringen har et høyt ambisjonsnivå for helsepolitikken, og det er igangsatt en rekke løp som skal bidra til å utvikle tjenestene spesielt og for å stimulere til et helsefremmende samfunn generelt. Unio ser utfordringene med å håndtere kompleksiteten i slike prosesser som i stor grad henger sammen. Vi mener derfor det er viktig at lovnader om satsinger følges opp. På flere områder kommuniseres det nysatsinger som ikke er reelle. Opptrappingsplanene for rus og rehabilitering er ikke særskilte satsninger av en slik størrelse at det vil bidra til å utvikle mer robuste tjenester for fremtiden. Kompetanseløft 2020 er en samling av alle tiltak som myndighetene har, for å stimulere de kommunale tjenestene. Her opereres det i den politiske retorikken med at denne regjeringen har satset 1,2 mrd. kroner på bedre kompetanse i de kommunale tjenestene, men i realiteten har ikke denne regjeringen tilført formålet en tiendedel av dette i friske midler i sin periode. Videre opereres det med et ambisjonsnivå på tjenesteutvikling, IKT og generell modernisering på begge nivåer, uten at det følges opp med ressurser. Unio savner etterrettelighet på sammenhengen mellom politisk retorikk og de faktiske satsingene. Unio ber derfor regjeringen være mer tydelig på sine faktiske prioriteringer.

Her kan du lese hele notatet fra Unio:

 Unios notatserie nr 1 2017 Unios innspill i forkant av 2018 bud

Powered by Labrador CMS