Radiografer kan avlaste røntgenlegene
Ved å la radiografer tyde skjelettundersøkelser og foreta generelle ultralydundersøkelser, kan radiologene få bedre tid til kreftdiagnostikk.
Håkon Hjemly, fagsjef i Norsk Radiografforbund
KREFTLEGER VED Oslo universitetssykehus (OUS) forteller til nrk.no at flere pasienter må settes på såkalte ventekurer med cellegift i påvente av avklarende røntgendiagnostikk. Kapasiteten ved røntgenavdelingene er nemlig for liten til at man raskt nok kan få svar på hvordan behandlingen har virket, og mens man venter, får pasienten cellegift for sikkerhets skyld.Dette er uheldig, og i verste fall livsfarlig, for de pasientene dette rammer. Det antydes at løsningen er å ansette flere røntgenleger (radiologer).
LØSNINGEN. Ja, det må utdannes og ansettes flere radiologer, uavhengig av dagens flaskehalser. Og det er mulig at man klarer å finne noen få ledige å sette inn på kort sikt, og at man kan utvide flaskehalsene noe. Men denne eksklusive gruppen utfordres allerede av stadig nye, og en økende mengde, arbeidskrevende oppgaver.En bedre løsning på både kort og lang sikt er å fordele arbeidsoppgavene mellom radiologene og radiografene – den siste er den klart største gruppen av ansatte på røntgenavdelingene – på en bedre måte.
SE TIL ENGLAND! La oss se til Storbritannia. For å bøte på kapasitetsproblemer ved røntgenavdelingene her, har myndigheter, utdanningsinstitusjoner og visse fagforbund samarbeidet om å få til etterutdanninger for radiografer slik at de blir kvalifisert til å kunne arbeide selvstendig med å tyde røntgenundersøkelser, med rapportering og prosedyreutvikling. Slike radiografer kalles advanced practice radiographers.Allerede tidlig på 2000-tallet var andelen av skjelettundersøkelser i Storbritannia som kun ble tydet av radiografer, på cirka 20 prosent, og trenden er økende. Tilsvarende utvikling ser man også innen andre områder som utførelse og tyding av ultralydundersøkelser og mammografi. Dette er alle undersøkelser som det utføres svært mange av, og som ofte hoper seg opp for å bli tydet og rapportert.
OPPGAVEDELING. I Norge har holdningene blant radiologene til å la radiografer få formelt ansvar for tyding av røntgenbilder vært blandet, og Radiologforeningen har vært de mest kritiske. Likevel er det flere eksempler på at dette gjøres ved norske sykehus. Stadig flere radiografer får opplæring internt, eller sendes til utlandet, for få de nødvendige kvalifikasjonene til å kunne overta oppgaver fra radiologer.Oppgavedeling mellom radiologer og radiografer er også på agendaen til helseforetakene og ble nevnt i et av helseministerens ti hovedpunkter i hans tale til helseforetakene tidligere i år.
AVGJØRELSER. Det er også slik at radiografer på jobb utenom dagtid, ofte er uten støtte av tilstedeværende radiolog. Da tar de situasjonsbestemte avgjørelser til pasientenes beste, som de offisielt ikke har ryggdekning for. Terskelen er normalt høy for å ringe etter radiologen på natten, og radiografene blir fort dyktige på å ta rette avgjørelser.Men på dagtid anvendes ikke denne kompetansen lengre.
MOTSTAND. Det har vært arbeidet med opprettelse av videreutdanning for radiografer i tyding av røntgenundersøkelser i Norge i flere år. Hittil er dette fortsatt ikke kommet i gang, med unntak av en pilotutdanning av sonografer ved Høgskolen i Gjøvik, som er blitt lagt på is på grunn av motstand i radiologmiljøet.Det er også etablert nytt utdanningstilbud innen ultralyd ved høyskolen i Trondheim, men her er det hittil mest sykepleiere som har fått plass ettersom det stilles krav om veiledning fra egen avdeling under studiet.
SLIPP OSS TIL! Som et godt bidrag på veien for å fjerne uønskede flaskehalser i Norge, bør vi etablere videreutdanninger som gjør radiografer kvalifisert til å kunne overta noen av de minst radiologavhengige diagnostiske arbeidsoppgavene. Disse oppgavene er også dem det utføres mest av, og som gjerne hoper seg opp i ukelange køer. La radiografer ta seg av tyding av skjelettundersøkelser og foreta generelle ultralydundersøkelser. Slik kan radiologene i større grad får tid til kreftdiagnostikk og hundrevis av pasienter kan slippe unødvendige cellegiftkurer.
Ingen oppgitte interessekonflikter.
Håkon Hjemly
Artikkelen ble publisert i Dagens Medisin 1. juli 2013.
