Profesjonspolitikk

NRF skal arbeide for at utøvelse av helsetjenester er i tråd med krav til forsvarlighet i tjenesten. Undersøkelser og behandlinger skal være berettiget, optimalisert og kvalitetssikret.

 
NRF skal arbeide for at det etableres gode kontrollsystemer som sikrer kvalitet på ønsket
nivå. NRF skal bidra til kunnskap om krav til forsvarlighet i tjenesten.
NRF skal arbeide for en bevisstgjøring av optimalisert prosedyre i diagnostikk og behandling som ivaretar
befolkningens interesser og behov.

 
NRF skal synliggjøre radiografenes og stråleterapeutenes rolle og ansvar innen utredning,
diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter.
NRF skal arbeide for at det internt i organisasjonen skapes en profesjonstilhørighet som gir
radiografer og stråleterapeuter en sterk identitet og yrkesstolthet. Det betyr også at NRF skal
ha fokus på å formidle denne kompetansen overfor myndigheter og offentligheten.

 
NRF skal arbeide for at det er samsvar mellom samfunnets behov for kompetanse og det
antall radiografer som utdannes.
NRF skal arbeide for at innholdet i radiografutdanningen er i samsvar med kompetansen
som etterspørres. Det må også arbeides for at det blir utdannet radiografer i takt med
behovet for radiografer i helsetjenesten.

 
NRF skal videreutvikle interne spesialistgodkjenningstilbud, og jobbe for at det utvikles
formaliserte opplæringstilbud for radiografer og stråleterapeuter som følge av
oppgaveforskyvning.
NRF skal arbeide for at det tilbys relevante videreutdanninger, og at det utvikles kliniske
mastergrader der videreutdanninger innen radiografi og stråleterapi får innpass.
NRF skal arbeide for at spesialiststråleterapeuter, sonografer og beskrivende radiografer får
offentlig spesialistgodkjenning. NRF skal motivere radiografer og stråleterapeuter til å jobbe
kunnskapsbasert og i tråd med de yrkesetiske retningslinjene. Det må legges til rette for at
radiografer og stråleterapeuter kan involveres i klinisk FOU-arbeid, og at medlemmene
stimuleres til å initiere egne og delta aktivt i andres forskningsprosjekter

 
Sentralstyret bør vurdere å bruke ad-hoc grupper og lignende som verktøy for å øke
oppmerksomhet og innsats innen særskilte fagområder. Som for eksempel beskrivende
radiografi, sonografi, stråleterapi.