Nukleærmedisin

Hva gjør en nukleærmedisinsk radiograf?


Du har kanskje hørt om radiografer, men har du hørt om nukleærmedisin?

Hvem er radiografer?
Radiografer med videreutdanning kan jobbe med nukleærmedisin. Videreutdanning i Nukleærmedisin tilbys ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for helsefag.
 
§ 45 Kompetanse for å betjene apparatur for medisinsk strålebruk
Nukleærmedisinsk apparatur skal betjenes av personell med helsefaglig utdanning på bachelornivå (radiograf, bioingeniør e.l) MED videreutdanning i nukleærmedisin og strålevern tilsvarende minst 15 studiepoeng i universitets- eller høgskolesystemet, eller lege med relevant spesialistgodkjenning. Betjening av flermodalitetsapparatur som PET/CT og SPECT/CT krever kompetanse i både nukleærmedisin og radiografi.

Hva jobber radiografer mer?
Nukleærmedisin er et eget fagområde innen det som ofte kalles bildediagnostikk. Det som skiller nukleærmedisinen mest fra annen bildediagnostikk er at det benyttes svake radioaktive stoffer med kort halveringstid, for å få bilder. I nukleærmedisin sprøytes det radioaktive stoffet inn i blodbanen, og etter en stund kan man avbilde radioaktiviteten i kroppen. Nukleærmedisinen kjennetegnes tradisjonelt ved at den er blant de mest følsomme teknikkene for å vise sykdom, men at det likevel kan være vanskelig å si akkurat hva det er bildene viser. Nukelærmedisin kombineres derfor med andre undersøkelser. Undersøkelser med nukleærmedisin kalles scintigrafi og PET, men det har de siste ti årene kommet kombinasjonsteknikker som kombinerer det beste fra to maskiner, som for eksempel PET/CT og SPECT/CT. Nukleærmedisinske radiografer jobber både med svært avansert teknikk, og til tider utfordrende omsorg.

Radiografi er læren om å fremskaffe informasjon om menneskekroppen gjennom egnet bildemateriale i den hensikt å oppdage, eller behandle og lindre, sykdom og lidelser. Dette innebærer også at radiografene må kunne forstå bildene de fremskaffer, og i mange tilfeller handle ut fra pasientens behov. Radiografer har nukleærmedisin i grunnutdanningen, og kan jobbe med nukleærmedisin ved å gjennomføre en avdelings interne opplæring.

Hvor jobber radiografer?
Radiografer som jobber med nukleærmedisin jobber på sykehus.
Avdelingene har forskjellige navn, men det vanligste i dag er nukleærmedisinsk avdeling, eller at det er inkludert i en bildediagnostisk avdeling.

Hvordan jobber radiografer?
Radiografene jobber sammen med mange faggrupper.
Radiologer er leger med spesialisering innen radiologi (bildediagnostikk og intervensjon). De er ansvarlige for å beskrive hva de ser og ikke ser på bildene, og dermed gi svar tilbake til henvisende instans (legen som har bedt om undersøkelsen). Avdelingene er delt opp i flere laboratorier, som radiografene muntlig ofte kaller ?lab?er?. I dag velger mange å kalle laboratoriene for undersøkelsesrom.

En særegenhet er også at radiografer og avdelingen har en spesiell plass og funksjon i et sykehus. Nesten alle pasientene er innom en, eller flere ganger i løpet av et sykehusopphold, og radiografene forholder seg derfor til alle avdelingene på sykehuset. Det kan være medisinske, kirurgiske, ortopediske, nevrologiske og psykiatriske pasienter. Pasientene kan derfor være alt fra barn til eldre, og ha alt fra enkle brudd til kompliserte multitraumer, hjerte- og lungesykdommer, samt kreft og psykiatriske diagnoser.

Fremtidens radiografi
Radiografene har de siste ti årene opplevd en rask teknologisk utvikling, hvor maskinene flere ganger har passert tekniske grenser som ble regnet som umulige. I tillegg har radiografien beveget seg fra film til digitalt, omtrent som vanlige fotoapparater har gjort. Forskjellen er blant annet at radiografene ikke tolererer dårlige bilder, og at lagringskapasiteten for bildene er i størrelsen petabyte og ikke gigabyte. I radiografiens nyere tid har også angiografi og intervensjon gjort seg mer gjeldende igjen. Det er tilbud om undersøkelse og behandling av blodårer. Radiografer jobber altså også med behandling av pasienter.
PET-CT er også en nyere undersøkelsesmetode, hvor bildene fra nukleærmedisin kombineres med CT bilder, noe som gir unik informasjon til sammen, og dermed muligheter for enda bedre diagnostikk og eventuell behandling.

Radiografer i Norge har siden 2009 fått muligheten til å bli sonografer, og dermed også selvstendig utføre ultralydundersøkelser. Vi har også fått våre første radiografer med videreutdanning i å beskrive skjelettbilder.Det jobbes med at radiografer skal kunne få spesialistgodkjenning i definerte fagområder, og et pilotprosjekt innen stråleterapi var ferdig våren 2011.
Radiografer kan også ta mastergrader og vi har også fått våre første radiografer med doktorgrad.
Radiografifaget omfatter kunnskap om medisinsk diagnostisk utredning og behandling som baserer seg på bildediagnostisk utstyr (intervensjonsradiologi), samt kunnskap om strålebehandling og nukleærmedisinsk undersøkelse og behandling. Høyt kunnskapsnivå innen medisinsk bruk av stråler og strålevern er en forutsetning. Radiografifaget omfatter også kunnskap om omsorg, som er verdiforankret, teoretisk og praktisk.

Skrevet av: Hans Flaata , radiograf og Birger Tvedt, spesialsykepleier