Norsk Radiografforbund organiserer yrkesgruppene radiografer og stråleterapeuter, høyt spesialisert helsepersonell under kontinuerlig behov for oppdatering som følge av stor teknologiske utvikling og økte krav til tilgang og kvalitet innen medisinsk bildediagnostikk og stråleterapi.

Radiografforbundet har tett kontakt og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for radiografer, samt med praksisvirksomhetene og studentene selv.

Høringsinvitasjonen omtaler flere faktorer vi kjenner igjen som relevante for våre medlemmer, og som vi ønsker gi innspill på. Vi presiserer at våre innspill først og fremst er ment for de grupper vi organiserer.

1. Viktigste utfordring nasjonalt for å løfte kvaliteten i høyere utdanning?

Flere av de faktorer nevnt i høringsbrevet er relevante. Ambisjonsnivået må være samsvarende med europeiske anbefalinger, og i alle fall med de land vi sammenligner oss med i Europa. Her finnes det European Qualification Framework 6 (EQF-6) for radiografer, og det vil også være publisert EQF-7 innen Stortingsmeldingen er ferdig. Disse europeiske standardene bør norske utdanninger adoptere og tilpasse sine ambisjoner etter.

2. Hvordan sikre god relevans og framtidsrettet høyere utdanning?

Her mener Radiografforbundet at samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet er avgjørende faktor. Praksisfeltet må sikre at de utøver til enhver tid evidensbaserte tjenester av høy kvalitet, og stadig vekk tilpasser og planlegger for nødvendig kompetanse hos de ansatte. Ansatte ved studiestedene må ha kontinuerlig kontakt med de fagområder de underviser i, og de må også være oppdaterte på aktuell forskning.

3. Tiltak for økt gjennomføring og redusert frafall?

For radiografstudentene synes frafallet å være markert størst i første tredjedel av studiet, etter første praksiserfaring. Dette skyldes flere faktorer, blant annet for lite forkunnskaper om yrket, men også at praksisdel av studiet ikke fungerer godt nok mange steder. På bakgrunn av tidligere års frafall kompenseres det fra utdanningene med å opp langt flere studenter enn hva man har måltall for. Dette er spesielt uheldig ved gjennomføring av første praksisperiode, og skaper en vond sirkel hva gjelder frafall. For økt gjennomføringsgrad i radiografutdanningene er det svært viktig at praksisdelen av studiet, som utgjør 1/3 del totalt, fungerer godt. Antallet relevante praksisplasser må være tilstrekkelig. Veiledere må være godt forberedte og få tilrettelagt av arbeidsgiver mulighet for å gi god veiledning. Fra mange studenter i dag meldes det om veiledere som "aldri er der" eller ikke har tid til å gi veiledning. Det er også kritisk at studenter i praksis får den involveringen de trenger. For mange virksomheter er bemanningen ikke tilstrekkelig og hverdagene så travle at studenter nedprioriteres fremfor å ta unna pasienttilstrømningen.

4. Synspunkter på hvordan løfte status for utdanningsarbeidet?

Radiografforbundet er av den oppfatning at økt synlighet av lærere i kliniske fagmiljøer og innen forskning vil virke positivt på status. Det samme vil ett løft i utdanning/forberedelse og tilrettelegging for praksisveilederne ha.

5. Synspunkter på hvordan departementets styring og virkemidler kan utvikles for å stimulere til kvalitet?

Radiografforbundet vil oppfordre departementet til å sørge for at utdanningene får økt de økonomiske rammer slik at praksisdelen av utdanningene kan bedres. En frikjøpsordning av veiledere i klinikkene bør vurderes. Økte rammer for ansettelse av utdanningspersonell vil gjøre en rotering med klinisk yrkesutøvelse og involvering i forskning enklere å få til. Ett svært viktig grep for å både sikre og høyne kvalitet i både utdanningen og i kliniske praksis er å innføre krav til dokumentasjon av kontinuerlig faglig oppdatering, såkalt CPD (continuing professional development). Denne kan kobles til eventuelle krav om fornying av autorisasjon og/eller spesialistgodkjenning.

6. Behov for justering i nasjonale rammevilkår, lover eller forskrifter?

Her vil vi foreslå reguleringer som gir større grad av harmonisering i utdanningene. Tiltak som nasjonale eksamener i kjernefag mener vi er nødvendig. Det bør også vurderes hvorvidt studiestedenes mulighet for overbooking i tildeling av studieplasser kan reguleres bedre. Det bør også sikres at utdanningenes rammeplan er i henhold til europeiske anbefalinger, og at sammensetting av fagkompetanser i utdanningenes fagplaner er i tråd med samfunnets behov. Krav til CPD må også reguleres gjennom lovverk/forskrift.

7. Eksempler på utdanningstilbud med særlig god kvalitet eller gode resultater?

Radiografforbundet vil her spesielt vise til videreutdanningen av sonografer som ble gjort ved Høyskolen på Gjøvik i 2009. Dette videreutdanningstilbudet for radiografer på 60 studiepoeng innen ultralyd møtte stor motstand fra Norsk Radiologisk Forening, men ett godt studieopplegg og gode lokale veiledere gjorde at man fikk utdannet ett kull på ca 10 sonografer. Disse er fulgt opp i flere studier i årene etter, og konklusjonene har vært entydig positive (1,2). Sonografene har i Norge og i de land dette har vært prøvd ut redusert ventetidene til ultralydundersøkelser, de avlaster overlegene i opplæring av assistentleger i ultralyd og de gjør en kvalitetsmessig god jobb. Tilsvarende gode erfaringer har man internasjonalt for andre områder, som opplæring av radiografer i tyding og beskriving av vanlige røntgen skjelettundersøkelser (3,4). I Norge etableres en videreutdanning av radiografer i beskrivelse av røntgenbilder innen skjelett august 2016. Denne vil som sonografutdanningen gi radiografer nødvendig tilleggskompetanse til å overta enkelte oppgaver fra radiologene og vil dermed bidra til å øke total kapasitet innen et område i stor utvikling og av stor nytteverdi for pasienter.

Norsk Radiografforbund
Bent R Mikalsen forbundsleder​

Referanser:
1.Hoffmann, B. & Vikestad, K.G. (2013) Accuracy of upper abdominal ultrasound examinations by sonographers in Norway.
Radiography 19:186-189.
2.Vikestad, K. G. ”Radiografer med videreutdanning i ultralyd. Er læringsmålene
nådd? En kontrollert prospektiv sammenlignende studie 6 mnd etter endt
utdanning” Universitet i Bergen 2011 https://bora.uib.no/handle/1956/6115
3.Brealey S, Scally A, Hahn S, Thomas N, Godfrey C, Coomarasamy A. Accuracy of radiographer plain radiograph reporting in clinical practice: a meta-analysis. Clin Radiol 2005 Feb;60(2):232-41.

 27.5.2016 Kunnskapsdepartementet Innspill Kvalitet i høyere utdanning