Fotolia_124928348_S
Fotolia_124928348_S

Informasjon om forhandlingsprosessen i helseforetakene

Som tidligere informert, fullførte Unio og Spekter fase 3-forhandlingene i helseforetakene mandag 4. juni. NRF hadde 14 brudd i de lokale forhandlingene som ble brakt videre inn i de sentrale fase 3-forhandlingene. Samtlige ble returnert til lokale parter uten realitetsbehandling i de avsluttende, sentrale forhandlingene. Nedenfor følger ytterligere informasjon og prosessen.

På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området til 2,8 prosent i 2018. Dette er det såkalte frontfaget, og er veiledende for de etterfølgende tariffoppgjørene.
I KS kom partene til forhandlingsløsning 30. april. Totalrammen for oppgjøret er på 2,8 prosent, mens Unios medlemmer fikk en ramme på 2,95 prosent.

Etter mekling kom også partene i statsoppgjøret til enighet (24. mai) innenfor en økonomisk ramme på om lag 2.8 %.

Norsk Radiografforbunds lokale forhandlingsutvalg har imidlertid en tradisjon for å i større grad skue hen til resultatene fra Spekter og NSFs A2-forhandlinger, enn oppgjørene redegjort for ovenfor. Når Spekter og NSF så kom til enighet 2. mai, så vi da også at de fleste av våre forhandlingsutvalg utformet krav med dette som utgangspunkt.

Dette viste seg svært vanskelig å vinne frem med i forhandlingene, og flere steder ble man møtt med arbeidsgivere som rigid forholdt seg til frontfagets ramme 2.8 %, og således at prosessene lokalt ikke lignet reelle forhandlinger basert på lokale forhold og utfordringer.
Dette, sammenholdt med korte frister for gjennomføringen av forhandlingene, herunder flere røde dager i perioden, medførte at svært mange av de lokale prosessene strandet, og ble brakt til bistandsforhandlinger og/eller fase 3-forhandlinger. Med de fristene som forelå, og med det antallet brudd en slik prosess måtte medføre, ble det heller ikke tid til å gjennomføre bistandsforhandlinger ved flere av helseforetakene. Disse forhandlingsbruddene ble i stedet brakt direkte i fase 3-forhandlinger, i strid med den avtalte forhandlingsmodellen. Vi så også at noen foretak startet opp de lokale forhandlingene først etter at fristen for å melde bistand til NRF og Spekter var utløpt.

Riktignok fikk man til en lokal forhandlingsløsning ved noen foretak, og kom til en løsning ved bistand ved ett foretak, men langt de fleste (14 foretak) gikk til fase 3-forhandlinger, grunnet bakteppet redegjort for over.
Fase 3-forhandlingene ble så gjennomført 4. juni. Disse forhandlingene gjennomføres formelt mellom Spekter og Unio, men forbundene er naturligvis med. Her opplevde vi, til vår store overraskelse og misnøye, at ingen av NRFs lokale brudd ble realitetsbehandlet – det var altså ingen forhandlingsprosess for våre lokale brudd. I stedet endte det med at samtlige brudd ble returnert til de lokale parter, men med noen «klausuler» som tok oss fra det vi opplevde som små, men i alle fall muligheter for lokale forhandlinger i de innledende runder, til ingen muligheter for reelle forhandlinger i det hele:

- Arbeidsgivers siste tilbud lokalt skulle gjøres gjeldende

- Partene kan om man lokalt blir enige om det, bli enighet om en annen innretning på det lokale oppgjøret (basert på arbeidsgivers siste tilbud), men da innenfor den rammen som følger av arbeidsgivers siste tilbud, og under fredsplikt (altså at man ikke kan bruke streik som virkemiddel)

Dette betyr da at det fortsatt pågår lokale prosesser noen steder, og frist for å ferdigstille forhandlingene er satt til 1.juli.
Selv om NRFs lokale oppgjør i det store endte på om lag frontfagets ramme, og slik tilsvarende de fleste andre forbund både i og utenfor Unio, er dette en forhandlingsmodell og en prosess det er vanskelig for oss å leve godt med. NRF vil derfor, i samråd med valgte organer, tillitsvalgte og forhandlingsutvalg gjennomføre en evaluering av oppgjøret, forhandlingsprosessen, gi våre innspill om det nevnte til Unio og Spekter, og vurdere hvilke alternative måter dette kan følges opp på frem mot kommende oppgjør. Det er hevet over enhver tvil at en slik forhandlingsprosess ikke er hensiktsmessig.

 Tekst: forhandlingssjef Ole Andre Gjerde