Hvordan blir fremtidens sykehus?
Helse- og omsorgsminister Bent Høie understreket i sin tale at det er helt nødvendig med endringer for å få et bærekraftig helsevesen i fremtiden.
Snart legger regjeringen frem sin lenge varslede nasjonale helse- og sykehusplan. Dette var temaet på et møte arrangert av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH) tidlig i november.
Interessen for temaet er stor, og møtet trakk rundt 200 deltagere, deriblant ledere på ulike nivåer i helsetjenesten og i byråkratiet, sentrale og lokale politikere samt representanter for en rekke fagorganisasjoner, pasientorganisasjoner og konsulentfirmaer.
De fleste var nok mest spent på å høre Helse- og omsorgsminister Bent Høie avsløre detaljer fra den kommende planen, og mange så nok fram til å stille ham og statsråd Anne Grethe Erlandsen spørsmål om denne. Det var også lagt opp til presentasjon av ulike perspektiver og synspunkter omkring fremtidens sykehus, med innledere både fra Den norske legeforeningen, pasientgrupper og store og små sykehus.
I invitasjonen ble det presentert en rekke spørsmål som møtet skulle forsøke å svare på:
- Hvordan tilpasser vi sykehusstrukturen til fremtiden?
- Hvilke kriterier skal vi legge til grunn for endringer i strukturen?
- Hva er vi enige om, og hva er vi ikke enige om?
- Må alle sykehus ha akuttfunksjoner, eller kan vi desentralisere mer med tydeligere oppgavedeling?
- Hvis vi skal ha færre sykehus med akuttfunksjoner, hvordan bestemme det?
- Hva skal vi gjøre med sykehusene som i dag driver uten akuttkirurgi?
- Bør akuttkirurgien reetableres her?
Helse- og omsorgsministeren understreket i sin tale at det er helt nødvendig med endringer for å få et bærekraftig helsevesen i fremtiden. Han pekte på mer teamorienterte løsninger og god ledelse som viktige faktorer. Han mente vi i dag er bedre på å måle kvalitet enn å styre etter den, og han fremhevet at kvaliteten på helsetjenestene skal være like god uansett størrelse eller lokalisering av sykehusene.
Så langt er nok ingen uenige, men spørsmål som fort kan melde seg er: Når er kvaliteten i fare, når er lite for smått? Er 51 somatiske sykehus et passelig antall slik vi har i dag? Høie viste til manglende dokumentasjonskrav om kvalitet ved utførelse av sjeldne akuttkirurgiske inngrep, og sammenlignet med hvilke reaksjoner man ville fått dersom landslagsspilleren i fotball mente han ikke trengte å trene.
Under møtet ble det presentert ulike syn og erfaringer, slik vi har sett det i mediene tidligere. President Marit Hermansen i Den norske legeforening advarte mot å se for mye på statistikk av antall akuttkirurgiske inngrep og på pasientgrunnlag som argument for store endringer. Hun mente det var flere gode grunner til å heller styrke det akuttkirurgiske tilbudet i lokalsykehusene, enn å fjerne det.
– Man må se på hvor folk bor, ikke bare på hvor mange som bor der, sa Hermansen.
Hun pekte på at kirurgi i mange tilfeller også kreves der man i utgangspunktet tror at det er medisinsk behandling det er behov for, da pasienter har ofte sammensatte og komplekse lidelser. Og videre at kirurgen også ofte har ansvar for oppfølging av opererte pasienter, og er viktig i beredskapssammenheng. Hun mente at dersom man får til bedre samarbeid om funksjoner, og ambulering av personell mellom små og store sykehus, kan man styrke kompetansen og gjøre lokalsykehusene mer faglig attraktive for leger i spesialisering (LIS).
Hermansen var for øvrig enig i at det trengs en sykehusplan. Hun sa hun håper man lokalt vil få nødvendig handlingsrom, samtidig som politikerne på Stortinget tar de overordnede og prinsipielle avgjørelser som kreves. En slik plan vil også gjøre det mer forutsigbart for kommunene når de skal planlegge sine helsetjenester, mener Hermansen og Legeforeningen.
Mitt inntrykk av dagsmøtet er at det presenterte de ulike synspunkter og løsninger på en grei måte, men det manglet de helt klare løsningsforslagene som alle venter på. Det var utvilsomt stor uenighet blant talerne, og flere av deltakerne var nok noe skuffet over at det ikke var lagt opp til å kunne stille spørsmål fra salen. Dette bør man endre på i de neste møtene som er varslet om temaet, for mye er uavklart og spørsmålene synes å hope seg opp fremfor å bli besvart.
Håkon Hjemly - fagsjef Norsk Radiografforbund
