Høyere utdanning og forskning 2015

Tilstandsrapport om høyere utdanning 2015 og Forskningsbarometeret 2015


Kunnskapsdepartementet la 5 mai frem sine årlige rapporter om tilstanden i høyere utdanning og norsk forskning.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hadde fått en time til å orientere om rapportene, samt til å svare på spørsmål fra de mange fremmøtte og fra nett-TV følgere. Røe Isaksen kunne fortelle at vi er på rett vei på mange områder hva gjelder høyere utdanning og innen forskning. Men vi har flere svake og fragmenterte utdannings- og forskningsmiljøer, og for få fremragende miljøer.  Tilstandsrapporten viste også at kun 40 % fullfører sine studier innen normert tid, noe kunnskapsministeren mente er alt for dårlig. Til underholdning for tilhørerne kunne han informere om at han selv heller ikke hadde fullført sine studier på normert tid. Til svar på spørsmål fra salen om hva han kunne tenke seg å gjøre med dette problemet, svarte Røe Isaksen at man vurderer økonomisk belønning til de som fullfører på normert tid. Dette vil ifølge departementets beregninger koste i overkant av 1 milliard kroner.

Over 115 000 studenter søkte høyere utdanning i 2014, noe som er ny rekord. Rapporten viste også at det ble avlagt 1448 doktorgrader, hvor det for første gang var overvekt av kvinner. Det har ikke hendt før, og gir håp om at også andelen ansatte kvinnelige professorer kan øke. Denne andelen var i 2014 kun på 26% og har kun hatt årlig økning på ca. 1 % siste årene. Det ble fra ministeren uttrykt bekymring for at antallet doktorgrader totalt var 5 % lavere i 2014 enn i 2015, og han pekte spesielt på behov for økning innen teknologiske fag. Norge skiller seg ut fra de andre nordiske landene med en lav andel doktorgrader i teknologi, til tross for mange års satsing på matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag.

Sammenlignet med de andre nordiske landene produserer Norge bra med doktorgrader og publiseringspoeng, folketallet tatt i betraktning. Antallet vitenskapelige publiseringer økte fra foregående år med 2,2 %. Sammenligner man derimot med BNP (brutto nasjonalproduktet) totale størrelse, så ser man at Finland og Sverige bruker nesten dobbelt så stor andel til FoU. Norsk forskning har også mindre andel av finansiering fra private næringsliv enn hva land vi sammenligner oss med har. Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, fulgte imidlertid opp etter Røe Isaksen og sa at det var i regjeringens målsetninger å trappe opp andelen til FoU fra dagens 0,7% av BNP til 1% innen 2020. Tilstandsrapporten viste også at foregående års nedgang i antallet midlertidige stillinger hadde stoppet opp, og at det er overvekt av kvinner i midlertidige stillinger (fem prosentpoeng høyere).

Etter orientering og spørsmålsrunde omkring rapportene var det satt sammen ett dagsprogram med innlegg om ulike temaer tilknyttet FoU-samarbeid mellom akademia, næringsliv og samfunnet for øvrig.

Her kan du lese rapportene

Tekst: Fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly

Powered by Labrador CMS