Høringsinnspill: Innføring av spesialistgodkjenning for sykepleiere med graden master i avansert klinisk allmennsykepleie.
NRF er støttende til innføring av spesialistgodkjenning for avansert klinisk sykepleie. Vi ser at opprettelse av offentlige spesialistgodkjenninger vil være en god måte å sikre at kompetanse er innenfor regulerte former i et helsevesen som er i stadig utvikling og der profesjonsgrensene ikke lenger er statiske.
Norsk Radiografforbund organiserer radiografer og stråleterapeuter samt beskrivende radiografer innen generell røntgen og innen ultralyd diagnostikk.
Norsk Radiografforbund støtter overordnet initiativet og utgangspunktet til at flere grupper enn tradisjonelt kan omfattes av offentlige spesialistgodkjenninger.
Offentlige spesialistgodkjenninger vil være en viktig faktor for å ivareta kompetansenivå samt sikre kvalitet i viktige og sårbare tjenester. Departementet finner hjemmel og tar mulighetene i helsepersonelloven § 51 om spesialistutdanning aktivt i bruk. Dette er et grep som bidrar til å møte utfordringene innen de kommunale helse – og omsorgstjenestene. Utfordringer sett i lys av samhandlingsreformen samt kommende demografiutvikling med en aldrende befolkning. Medisinsk og teknologisk utvikling medfører at flere sykdommer kan behandles, noe som igjen fører til behov for økt kompetanse og behandlingskapasitet i tjenestene.
Innføring av spesialistgodkjenning for denne kategori sykepleiere mener vi videre vil kunne bidra til at en større andel pasienter enn i dag kan behandles på det lavest mulige effektive nivå innen helse -og omsorgtjenestene. Behandling på lavest mulig omsorgsnivå er ressursbesparende og en innføring av spesialistgodkjenning for sykepleiere på dette feltet kan være avlastende for spesialisthelsetjenestene. Det vil videre kunne styrke tilbudet til kronikere i kommunehelsetjenesten, og i forlengelsen av det, minske belastningen for slike pasientgrupper i det det kan redusere behovet for innleggelse samt reinnleggelse i sykehusene, ofte omtalt som svingdørsproblematikk.
Som virkemiddel for opprettholdelse av kompetanse og ivaretakelse av kvalitet over tid, bør det vurderes å stilles krav til relevant faglig aktivitet for fornyet spesialistgodkjenning innenfor eksempelvis 5 år. Slike virkemidler kan være krav om faglig oppdatering og aktiviteter i perioden.
Norsk Radiografforbund har i møter med helsemyndigheter samt i korrespondanse og høringer løftet frem de av våre grupper som arbeider på toppen av og utover sin autorisasjon slik den i utgangspunktet var definert. Utviklingen innen bildediagnostikken samt stråleterapien gjennom de siste årtiene har medført at radiografer som arbeider innen stråleterapien nå har krav om en egen videreutdanning for å ivareta kvalitet samt pasientsikkerhet. Dette er et felt der det er lite rom for å feile og som krever stor grad av nøyaktighet.
Beskrivende radiografer innen konvensjonelle røntgenundersøkelser og innen ultralyd diagnostikk arbeider innen et felt som tidligere har vært forbeholdt legespesialistene innen feltet, radiologene. Vi ser her en utvikling som har medført at radiografer virker innen et felt som tradisjonelt har vært regulert innenfor spesialistgodkjenningsordninger for leger.
Det er derfor på sin plass å peke på en utvikling der oppgavedeling har medført at nye grupper gjennom økt kompetanse nå trer inn på områder som tradisjonelt har vært forbeholdt leger. I det videre er vi spørrende til hvordan en slik utvikling kan reguleres for å sikre kvalitet i tjenestene.
Vi er støttende til innføring av spesialistgodkjenning for avansert klinisk sykepleie. Vi ser at opprettelse av offentlige spesialistgodkjenninger vil være en god måte å sikre at kompetanse er innenfor regulerte former i et helsevesen som er i stadig utvikling og der profesjonsgrensene ikke lenger er statiske. Fremtidens helsetjenester må legge til rette for et tverrfaglig samarbeid der medisin, teknologi, logistikk, økonomi og tjenesteinnovasjon er fagområder som er nødvendige i en moderne helsetjeneste.
