Fremtidens spesialisthelsetjeneste

Helseministeren inviterte nylig til seminar om Nasjonal helse- og sykehusplan.


Styrende myndigheter har snakket mye om Nasjonal helse- og sykehusplan (NHP) de siste to årene. Tidspunktet for når den kommer, er flyttet frem i tid et par ganger, men nå varsler helseminister Bent Høie at den legges frem for Stortinget i løpet av høsten. Både pasientgrupper, fagmiljøer og fagorganisasjoner har fått komme med innspill underveis, og forventingene til planen har bygget seg opp i ventetiden.

Lite er lekket til mediene, men den 22. juni inviterte Høie til fagseminar om NHP. Påmeldingen var så stor at det måtte flyttes til et større lokale enn først annonsert. På seminaret ble det presentert analyser, framskrivninger og innspill til planen, som har et tiårsperspektiv. Høie selv innledet med den politiske ledelsens synspunkter på hvorfor en slik plan er berettiget.

Han sa at summen av dagens regionale planer ikke oppfyller de nasjonale behov vi har, og at demografiske forandringer og endringer i befolkningens sykdomsbilde vil kreve mer tydelig nasjonal styring.

Han understreker at det vil bli behov for mer samarbeid og mer team- og nettverkspreget pasientbehandling i fremtiden, og at vi må ha riktig kompetanse på rett sted. Som eksempel nevnte han at spesialiserte helsetjenester som CT- og MR-diagnostikk kan legges lokalt, det samme med palliativ stråleterapi.

Endringer i folkehelsen
Camilla Stoltenberg fortalte på vegne av Folkehelseinstituttet om forventede endringer i folkehelsen frem mot 2030. De trender vi ser i dag, regner man med vil fortsette, selv om aldersforskjellen mellom menn og kvinner vil minke noe. I dag lever kvinner cirka fire år lenger enn menn, men fremgang i behandling av hjerte- og karsykdommer ser ut til å endre dette bildet noe.

Behovet for bemanning
Statistisk sentralbyrå (SSB) har nylig gitt ut en rapport om behovet for bemanning i spesialisthelsetjenesten mot 2030-2040. Forskningsleder Erling Holmøy fortalte at helse vil bli høyere prioritert av befolkningen i de neste tiårene, og at pris vil bety mindre enn før. Den kommende eldrebølgen vil også være en viktig faktor for organiseringen av helsevesenet.

Ifølge Holmøy vil bemanningsbehovet i spesialisthelsetjenesten øke med cirka 40 prosent. Størst økning vil det bli i byene, og for Ahus beregner man at behovet vil øke med rundt 55%. For mer usentrale strøk vil behovet ligge på rundt 25%. Beregningene fra SSB er kun nøkterne anslag, og politiske vedtak, epidemier og store endringer i inn-/utvandring vil selvsagt kunne spille inn.

Størrelse, økonomi og kvalitet
Hva vet vi om sammenhengen mellom sykehusenes størrelse og faktorer som økonomi og kvalitet? Det skulle professor Jon Magnussen fra NTNUI gi svar på. Det var lettere sagt enn gjort. Litteraturen man har å støtte seg på, er svært tynn og ikke entydig. Det er også ulike definisjoner på hva store og små sykehus er, og i land hvor man har gjort store samlestudier, er demografien og helsevesenet svært annerledes enn her.

Litteratursøkene som er gjort, gir ikke grunnlag for konkret politikkutforming, mener Magnussen. Det han kunne si, er at det økonomisk er gunstig for sykehus å ha et sted mellom 100 og 200 senger, og at det for større enheter er lite å hente kostnadsmessig. Er befolkningsgrunnlaget spredt, øker kostnadene. Han sa også at det er en sammenheng mellom volum og kvalitet (dersom volumet gir kvalitet og ikke omvendt). Han sa dessuten at kvaliteten ikke avgjøres av hvor mye den enkelte kirurg opererer, men snarere av hvor mange prosedyrer sykehuset utfører.

Fremtidens akuttbehanding
Helsedirektør Bjørn Guldvog var opptatt av kvalitet i det videre arbeidet med oppfølging av planen. Han pekte på at et godt forhold mellom ledelse og fagmiljøer er svært viktig for å nå gode resultater. Han sa også at folk vil være kompromissløse omkring prioriteringer som berører egen helse, og at pasientens helsetjeneste vil stå sentralt.

Videre advarte han mot å tro at de generelle akuttkirurgene ville spille like stor rolle som tidligere. Dagens og fremtidens akuttbehandling blir mer og mer tverrfaglig og teambasert. Han la vekt på nødvendigheten av å ha kontinuerlig endring, men med tilhørende vurdering av risiko og sårbarhet. Guldvog pekte også på faktorer som e-helse og bedre infrastruktur som viktige i den pågående og kommende debatten om sykehusstruktur.

Tallgrenser for befolkningsgrunnlag til lokalsykehus med akutt kirurgifunksjon lot helsedirektøren ligge. Han mener det er viktigere med en helhetstenkning, og at man ikke må fire på kvalitetskravene der man gjør endringer.

- Oppgavedeling en forutsetning
Prosjktleder Stein Vaaler avsluttet seminaret med å orientere om resultater fra de regionale helseforetakenes framskrivningsprosjekt. Han forsøkte å tegne et bilde av hva slags tjenester og kompetanse vi vil ha behov for fram mot 2030, og hva vi kan gjøre for å innrette oss fornuftig.

For å lykkes må man blant annet se på endret oppgavedeling som kan redusere ventetider, effektivisere pasientbehandling og utnytte tilgjengelige ressurser bedre, ifølge Vaaler. Prinsippet må være å overføre oppgaver fra personell hvor kapasiteten er begrenset, til annet som har nok kapasitet og/eller løser oppgavene mer effektivt med nødvendig kompetanse. Det forventes også at utviklingen innen medisinsk teknologi vil gi behov for nye yrkesgrupper.

Holdt fagseminaret hva det lokket med? Svaret på fremtidens organisering av spesialisthelsetjenester i Norge? Jeg tror de fleste som deltok, satt igjen med flere nye spørsmål enn svar, og sånn sett er svaret nei. Fagseminaret var likevel interessant, selv om lite konkret ble lekket fra NHP, men man kan spørre seg om ikke dette arrangementet mest var til for å ta brodden av den kritikken som planen vil bli møtt med fra ulike hold, og som en liten forrett for å korte ned ventetiden for de mest utålmodige tilhengerne.


Tekst og bilde: Håkon Hjemly – fagsjef Norsk Radiografforbund

Powered by Labrador CMS