Etiske case

En metode for å bli bedre rustet til å takle vanskelige etiske problemstillinger i hverdagen på en god måte er å øke det etiske bevissthetsnivået ved å trene seg i å reflektere over- og diskutere konkrete case.


Case 1 Per er opptatt av å få jobben unna

Radiograf Per holder på å gjennomføre en LS-columna med bekkenundersøkelse av Nils (30 år) som er sterkt plaget av smerter. Det er en svært travel dag på jobben, venteværelset er fullt. Per er opptatt av å få jobben ”unna” og er litt stresset.

Etter at frontbildene er tatt og Per holder på med å posisjonere for sidebilder spør Nils: ”Skal jeg ikke få blybeskyttelse slik jeg fikk sist?” Per svarer: ”Nei, det praktiserer vi ikke her. Utstyret vi bruker i dag er så bra at du ikke får mer stråling av en slik undersøkelse enn du får på en flytur.” Under samtalen kommer radiograf Kari inn. Nils henvender seg til henne og sier: ”Det var jo du som undersøkte meg sist og da sa du det var viktig å bruke blybeskyttelse.” Blikket hans vandrer raskt og spørrende frem og tilbake mellom Kari og Per.

Hva mener du radiograf Per og Kari bør gjøre i denne situasjonen?

Eksempel på bruk av metode i Case 1

  
Case 2: Hvem har ansvar for hva?
Du er nettopp ansatt ved radiologisk avdeling på sykehuset
på hjemstedet ditt. En dag du skynder deg tilbake fra lunsj blir du stoppet av en pasient i korridoren som sier: ”Unnskyld, men har dere glemt meg? Du skjønner jeg begynner å få så vondt i foten igjen”. Du synes han virker sliten der han ligger i sengen med gipset fot. Det er ingen å se i nærheten og du finner heller ingen ringeklokke.

Du peker mot skjelettlab’en og spør: ”Har du vært der inne og tatt bilder av foten?” Dette bekrefter pasienten og du sier videre: ”Jeg jobber ikke på den lab’en i dag, men jeg skal sjekke opp for deg”. Når du forklarer situasjonen for kollega Per inne på lab’en svarer han avvisende: ”Han er ferdig hos oss og vi har bestilt portør for lenge siden”.

Hva vil du gjøre i denne situasjonen, og hvordan vil du argumentere for at ditt handlingsvalg er godt og riktig?

   
Case 3: Hvem skal beskyttes?
En dag på jobben kommer Henriette til CT undersøkelse av abdomen med iv kontrast. På henvisingen står det at hun er narkoman og HIV-positiv. Hun er aggressiv og urolig og virker skitten og ustelt. Du kjenner motvilje mot Henriette og kvier deg til å gjennomføre undersøkelsen. Du ser at din kollega Nils reagerer på samme måte, men han blir avvisende og uhøflig mot Henriette. Når du skal legge inn veneflon viser det seg at hun har væskende, betente sår på armene. Nils mener at du skal gå til radiologen for å spørre om undersøkelsen kan gjennomføres uten kontrast i første omgang. Undersøkelsen vil da ikke blir utført i samsvar med problemstillingen.

Hva ville du gjøre i denne situasjonen?
Hvilke normer og hensyn er relevante og bør vektlegges?

   
Case 4: Samarbeid til pasientens beste?
«To radiografer mottar en pasient hvor den kliniske problemstillingen oppgitt i henvisningen ikke synes å samsvare med de rekvirerte undersøkelsene. Pasienten er åpenbart også i villrede om hvorfor han skal ta disse undersøkelsene, og spør radiografene om det ”virkelig er nødvendig med alle disse bildene”. Radiograf A ønsker å konferere
med radiolog om hva de skal gjøre, men radiograf B er ikke enig. Han mener de ikke har tid til dette og forklarer:
”Det har jeg forsøkt tidligere, men det ender oftest opp med at undersøkelsene må gjøres likevel. I tillegg har jeg opplevd
at både henvisende lege og pasienten er blitt irritert på meg. »


En modell for etisk refleksjon

 
Har du innspill med etisk relevans som du ønsker å dele med andre radiografer, så ta kontakt med en av rådsmedlemmene.  
 

​​

Powered by Labrador CMS