En dag i pasientens verden

Store auditorium var nærmest fullsatt da det ble arrangert seminar ved OUS i anledning radiografiens dag. Hovedtemaet i programmet var radiografen sett fra pasientens ståsted.


Mandag 9. november ble radiografiens dag markert på bildediagnostiske avdelinger over hele landet. På Ullevål har Fagspesifikt nettverk for radiografer ved OUS tradisjon for å inviterte til seminar, og denne gang var det flere spennende navn på listen.

Førstemann ut var Thomas Hansen, som presenterte prosjektet der man har spurt pasientene om hvordan de opplever møtet med Oslo universitetssykehus. Han fortalte at mange pasienter opplever det som frustrerende at det er store avstander mellom avdelingene og tidvis vanskelig å finne frem.
Videre, sa han, rapporterer mange om det de opplever som for dårlig samarbeid mellom avdelingene med tanke på informasjonsflyt.

– Hva skal til for en god undersøkelse? spurte han publikum, som summet litt rundt temaet. En av hovedkonklusjonene ble god kommunikasjon og samspill mellom radiograf og pasient.
Hansen understreket også at det er viktig for pasienten at radiografen viser interesse og oppmerksomhet og er tålmodig.

– Alle disse egenskapene forventer man å finne hos en god leder. Du som radiograf er kanskje den viktigste personen pasienten møter denne dagen, undervurder derfor ikke din rolle i pasientens liv, sa han.


Mette Bugge, journalist i Aftenposten. Foto: Tone Rise, Hold Pusten.

«Slik ble jeg landets mest undersøkte journalist», var neste foredrag, som Mette Bugge sto for. Hun er mangeårig sportsjournalist i Aftenposten og fortalte om sine opplevelser som pasient etter at hun fant en kul i halsen for noen år tilbake. Det viste seg å være kreft med spredning som hadde begynt i ørespyttkjertelen. Hun kunne skilte med at hun i løpet av sin sykdomsperiode var innom nærmest alle modaliteter i bildediagnostikken. Og hun understreket hvor viktig det hadde vært for henne å møte mange dyktige radiografer og stråleterapeuter som tok seg tid til å forklare hva som skulle skje ved hver undersøkelse og behandling. Dette, fortalte hun, bidro til at hun ikke var redd, og til at hun følte seg svært godt ivaretatt i en vanskelig periode i livet.

 
Lise Askvik, forfatter og programleder. Foto: Tone Rise, Hold Pusten

Lise Askvik, kjent som radiomegge fra P4, fortalte deretter om hvordan hennes liv brått tok en ny vending da hun fikk diagnosen brystkreft i 2011. Etter svært tøffe cellegiftkurer, som hun beskrev som en middag i helvete, fortonet strålebehandlingen seg som en dessert i forhold, fortalte hun.
Hun beskrev møtet med radiografene som positivt og en viktig faktor som bidro til at hun alltid følte godt ivaretatt gjennom sykdomsforløpet. Spesielt opplevede hun å få god kontakt med stråleterapeutene.
Askvik snakket også om holdningen til egen diagnose, og at det er viktig å speile seg selv som en overlever. «Jeg har kreft, og dette skal gå bra», var mantraet, og hun brukte følgende metafor: Pasientreisen er som å sette seg i en kano, lene seg tilbake og ta inn alle inntrykkene, på godt og vondt. For hun understreket at det også var mange fine minner å ta med seg fra reisen. Her kom hun inn på hvor viktig det er at helsepersonell bidrar til å bygge håp underveis.


Sahira Khan, radiograf, Legavakten ARN. Foto: Tone Rise, Hold Pusten

Så var det Sahira Khans tur fra legevakten i Oslo med foredraget «En tryggere radiografhverdag». Hun snakket om verdien av å ha gode rutiner for evakuering og varsling når man jobber med pasienter som kan skape risikosituasjoner. Dette kan være pasienter som er ruset, påvirket av alkohol eller er psykisk ustabile, noe mange av deres pasienter er. Andre risikofaktorer de ofte møter, er konflikter mellom pasienter. Eksempelvis når to som har slåss på byen tidligere på kvelden, kommer inn på legevakten og møtes på venterommet, noe Khan fortalte at ofte skjer. Da er det viktig at radiografen har fått en tydelig og god henvisning, slik at han kan ta forholdsregler og forsøke å holde de to adskilt. En annen risikofaktor kan være for eksempel smerterelatert aggresjon.

Viktige verktøy for større grad av trygghet på jobb er gode rutiner, opplæring, kunnskap og kompetanse, konkluderte Kahn.


Ida Faye, sykehusprest ved OUS hold foredraget «Den menneskelige faktor».
Hun tok utgangspunkt i at pasienter ofte er nervøse og redde før en undersøkelse. De vet ikke hva de går til, og hva som skal skje. For å bidra til økt trygghet er det viktig at radiografen tar seg tid til å se pasienten og kommunisere både verbalt og nonverbalt, sa hun.
En kommunikasjonsform der muntlig språk og kroppsspråk er samstemt, skaper troverdighet, fortsatte hun. Faye la også vekt på hvor viktig det ar at pasienten føler seg sett. En måte å bidra til det på, er for eksempel å bruke fornavn på pasienten.


Sistemann ut var Ingvard Wilhelmsen, professor emeritus og overlege ved Hypokonderklinikken i Bergen. Han holdt det svært engasjerende og underholdende foredraget «Vi er sterkest sammen når vi står sterkt alene». Han snakket blant annet om hvordan holdningene våre kan endre våre opplevelser. Som eksempel brukte han det å bekymre seg for og bruke å mye energi på noe som aldri kommer til å skje.
– Det nytter ikke å «øve» seg på sykdom. Tenk om du øver deg på feil sykdom. Hva gjør du da når uhellet er ute, og du blir syk av noe helt annet enn du forestilte deg? sa han.
I stedet har han følgende råd:
– Ikke ta sorgene på forskudd! Ta heller gledene på forskudd!​

Powered by Labrador CMS