Beredskapsvakt

Beredskapsvakt

I forbindelse med koronapandemien har det oppstått store behov for å avtale beredskapsvaktordninger. Vi går her gjennom de viktigste reglene.

Hva er beredskapsvakt?

Med beredskapsvakt forstås en vaktordning som består i at vakthavende holder seg tilgjengelig for arbeidsgiver slik at vedkommende kan varsles og kalles ut på den måten som arbeidsgiver finner formålstjenlig. Vakthavende må når som helst være disponibel for utrykning, men kan for øvrig innrette seg etter eget ønske med hensyn til privat arbeid hjemme, sengetid mv. Vakthavende må dog sove på en plass hvor han uten vanskeligheter kan vekkes med fastsatt varsling.

 

Oversikt over regelverk

For hjemmevakt gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser § 10-4 (3).

Arbeidsmiljøloven § 10-4 (1) og (4) fastsetter lengden av den alminnelige ukentlige arbeidstid.

Normalt vil avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden etter arbeidsmiljøloven § 10-5 inngås i de tilfeller hvor beredskapsvaktordninger praktiseres. Den gjennomsnittlige arbeidstid pr. uke må da ikke overstige rammene i § 10-4 i den perioden som gjennomsnittsberegningen gjelder for.

Når beredskapsvaktordninger nyttes, skal arbeidsplan utarbeides etter arbeidsmiljøloven § 10-3. Planen skal vise den enkelte arbeidstakers arbeids- og fritid.

For regler om ukentlig arbeidsfri periode, se § 10-8 (2).

Arbeidsmiljøloven § 10-6 angir vilkårene og rammene for bruk av overtid

Arbeidstilsynet om beredskapsvakt: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/arbeidstid/beredskapsvakt-utenfor-arbeidsstedet/

 

Arbeidsmiljøloven (aml.) om beredskapsvakt

§ 10-4 tredje ledd:

For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/7 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid, avhengig av hvor belastende vaktordningen er. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum. Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte dersom beregningen av arbeidstiden etter første punktum vil virke urimelig.

 

Forholdet til arbeidstid

Beredskapsvakt regnes i ikke i seg selv som arbeidstid, og det er i utgangspunktet bare den tiden arbeidstakeren blir kalt ut til arbeid som vil anses som arbeidstid. Ved at beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet kan være arbeidsfri, kan en vakt uten utkalling tilfredsstille kravet til hvileperiode.

Arbeidstidsdirektivet er ikke til hinder for at beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet regnes som arbeidsfri, jf. C-303/98 (SIMAP)

Under disse omstændigheder [der det ikke stilles krav til oppholdssted] er det kun den tid, der bruges til faktisk at yde primære behandlingsydelser, der skal betragtes som arbejdstid i direktiv 93/104’s forstand.»

Men også en ordning med beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet kan bli regnet som arbeidstid dersom belastningen ved vakten er så stor at arbeidstaker i praksis må anses for å «stå til disposisjon for arbeidsgiver

Hovedregelen er likevel at 1:7 av beredskapsvakten skal «regnes med» i den alminnelige arbeidstiden. Dette er for å gi arbeidstakerne en kompensasjon for ulempene ved å ha beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet, og for å sikre at arbeidstakerne har et visst minimum av fritid.

Ved å følge lovens hovedregel, vil det innebære at 1/7 eller 14 % av beredskapsvakten skal regnes med i den alminnelige arbeidstiden.

For eksempel vil en beredskapsvaktordning som dekker tidsrommet fredag kl. 16.00 til søndag kl. 24.00, utgjøre til sammen 56 klokketimer. Omregnet med 1/7 blir dette åtte timer, som skal regnes med i den alminnelige ukentlige arbeidstid.

I praksis vil dette innebære at dersom du normalt arbeider 7,5 timer pr. dag fem dager i uken og har en vaktordning fra fredag etter jobb (kl. 16) og til kl. 24.00 søndag, du få den ukentlige arbeidstiden redusert med åtte timer som følge av beredskapsvakten.

Omregnet vakttid skal sammen med den øvrige alminnelige arbeidstid ikke overstige grensene i § 10-4 for øvrig.

En vaktordning utenfor arbeidsstedet må legges opp i samsvar med § 10-8om daglig og ukentlig hviletid, i tillegg til at den må være i samsvar med § 10-2 første ledd. Utrykning og faste arbeidsoppgaver som utføres i løpet av vakten er arbeidstid fullt ut. Slikt arbeid vil være overtidsarbeid dersom vilkårene i § 10-6 er oppfylt. Dersom grensene for alminnelig arbeidstid ikke overskrides, kan arbeid på utrykning anses som merarbeid utført innenfor den alminnelige arbeidstid, og eventuelt kompenseres som fritid.

 

Omregningsfaktor

I tariffbundne virksomheter kan arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgt fravike hovedregelen på 1:7 ved skriftlig avtale. Hvilken omregningsfaktor som skal benyttes i hvert enkelt tilfelle er avhengig av hvor belastende vaktordningen er. Vi gjør oppmerksom på at det i flere b-deler (lokale tariffavtaler) er fastsatt en annen omregningsfaktor enn lovens hovedregel. Skal man avtale en annen omregningsfaktor eller avtale gjennomsnittsberegning, krever det avtale med tillitsvalgt

I tilfeller der beredskapsvakten ikke (med omregningsfaktor) inngår (regnes med) i den alminnelige arbeidstid, vil beredskapsvakten ligge i arbeidstakers fritid, og det må inngås avtale om det, herunder også hvordan det skal kompenseres.

Dersom beredskapsvakten regnes med i arbeidstiden etter omregningsfaktor i b-del (eller aml. der det ikke er regulert i b-del) kan arbeidsgiver innføre ordningen uten egen avtale med tillitsvalgt. I spesialisthelsetjenesten må beredskapsvakt normalt bero på skriftlig avtale med tillitsvalgte fordi det vil være behov for å fravike arbeidsmiljølovens hovedregel ved behov for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

Også Arbeidstilsynet kan i noen tilfeller fastsette en annen omregningsfaktor enn lovens hovedregel. Arbeidstilsynets kompetanse forutsetter at følgende momenter er til stede:

  • Det må ikke være inngått skriftlig avtale etter bestemmelsens annet punktum om at en mindre eller større andel av beredskapsvakten enn 1:7 skal regnes med i arbeidstiden
  • Arbeidsgiver eller tillitsvalgte har fremsatt krav om annen beregningsmåte enn 1:7
  • Forholdstallet 1:7 må virke urimelig

 

Når det gjelder hvilke momenter som skal tillegges vekt ved fastsetting av omregningsfaktor, må vi se hen til lovens forarbeider. I Ot.prp. nr. 48 L (2014-2015) er det gitt nærmere kriterier for hva som skal legges vekt på ved vurderingen av hvor belastende den enkelte ordning er, og hvilken beregningsfaktor som ut fra dette må fastsettes:

Hvilken brøk som skal fastsettes skal baseres på blant annet arbeidstakerens bevegelsesfrihet under vakten, krav til responstid, sannsynligheten og hyppigheten av utkalling, belastningen ved utrykning og varigheten av aktivt arbeid under vakten. Arbeidstakernes bevegelsesfrihet under vakten skal tillegges særlig vekt. Dersom laveste beregningsbrøk skal brukes, må vakten legge få restriksjoner på arbeidstakernes bevegelsesfrihet og antallet utrykninger må være få og lite omfattende. Et eksempel kan være en vakt hvor det ikke legges annen begrensning på arbeidstakers bevegelsesfrihet enn å være tilgjengelig på mobiltelefon, og hvor arbeidstakeren vil være i stand til å utføre korte oppgaver via telefon eller på annen måte uten å måtte reise til arbeidsstedet.

Videre fremgår det av s. 34 i proposisjonen at «arbeidets belastning (...) og lengden av den enkelte utrykning» er relevante momenter i vurderingen.

 

Utrykning

Utrykning på hjemmevakt skal bare omfatte arbeid som en ikke har kunnet forutse, og det skal ikke være innlagt planlagte oppdrag i beredskapsvaktordningen

Utrykning under beredskapsvakt vil normalt være er overtid, fordi ett av vilkårene for overtidsarbeid i arbeidsmiljøloven § 10-6 nr. 1 eller nr. 2. være til stede, og arbeidet som da utføres vil bli definert som overtid.

Det er viktig at det føres en oversikt over antall utrykninger og årsak. Dette for at man til enhver tid skal kunne vurdere om hjemmevakten skal omgjøres til aktiv tjeneste.

Hviletid

I henhold til aml. § 10-8 skal arbeidstaker ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Den arbeidsfrie perioden skal plasseres mellom to hovedarbeidsperioder. I løpet av sju dager skal arbeidstaker ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer.

Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale unntak fra bestemmelsene i første og andre ledd. Slik avtale kan bare inngås dersom arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern. Det kan ikke avtales kortere arbeidsfri periode enn 8 timer i løpet av 24 timer eller 28 timer i løpet av sju dager.

Arbeidstilsynets praksis tilsier at beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet kan tilfredsstiller kravet til «arbeidsfri» hvileperiode hvis det ikke er noen utrykninger i løpet av vakten. Det gjelder selv om minst 1/7 av beredskapsvakten skal regnes som «alminnelig arbeidstid» etter arbeidsmiljøloven § 10-4 tredje ledd.

Dersom beredskapsvakten utenfor arbeidsstedet avbrytes av en utrykning, er hvileperioden avbrutt og kravet til sammenhengende hvile ikke oppfylt. Etter tredje ledd fjerde og femte punktum åpnes det for å avtale at utkalling under beredskapsvakt likevel kan skje i den arbeidsfrie perioden når dette er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser, se mer om dette nedenfor. Ofte må da oppstart for påfølgende arbeidsøkt forskyves for at man skal få 11 eller 35 sammenhengende timer hvile.

Følgen av dette er at det ofte vil være behov for avtaler om forkortet daglig eller ukentlig arbeidsfri. Avtaler om arbeidsfri ned til 8 timer i løpet av 24 timer og 28 timer i løpet av syv dager, forutsetter skriftlig avtale med tillitsvalgt, og kan bare inngås dersom arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller hvis det ikke er mulig, annet passende vern. EU-domstolen har slått fast at den kompenserende hvileperioden må komme umiddelbart etter de arbeidsperiodene som den skal kompensere for. Videre slås det fast at den kompenserende hvileperioden i utgangspunktet skal tilsvare den aktuelle reduksjonen. Hviletid etter sammenhengende arbeidsperioder som skal tas igjen «på et senere tidspunkt» og ikke lenger har direkte forbindelse i tid med den arbeidsperiode som ble forlenget, oppfyller som utgangspunkt ikke arbeidstidsdirektivets krav til beskyttelse av arbeidstakernes helse og sikkerhet, jf. C-151/02 (Jaeger)

Bestemmelsen her er ikke til hinder for at arbeidsdagen kan deles opp, så lenge arbeidstakeren sikres 11 timer sammenhengende fri hvert døgn. Slik oppdeling av arbeidsdagen kan imidlertid innebære så stor belastning at det kan være i strid med § 10-2 første ledd, jf. Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) kap. 25.

En mulig løsning for å sikre at arbeidstaker får avviklet 35 timer sammenhengende arbeidsfri, er at beredskapsvakt i helger fordeles på flere personer.

 

Godtgjøring og kompensasjon 

Vedrørende beregning av arbeidstid ved hjemmevakt kan partene lokalt inngå avtale

  • full omregning etter avtalt brøk (avspasering), eller
  • delvis omregning + økonomisk kompensasjon (delvis avspasering), eller
  • økonomisk kompensasjon alene (ingen avspasering)

Hvordan vakten skal kompenseres i form av lønn, er i et annet spørsmål og ikke regulert i b-delene, men hverken b-deler eller aml. er til hinder for at partene kan inngå avtale om at vakten skal lønnes annerledes enn den avtalte brøken skulle tilsi. Det er ikke uvanlig at økonomisk kompensasjon er et tema i forbindelse med avtaler om beredskapsvakt.

 

Sykefravær og omsorgspermisjon under beredskapsvakt
Ansatt kompenseres etter oppsatt tjenesteplan Dersom en ansatt er syk når han eller hun skulle hatt vakt, har den ansatte krav på samme kompensasjon som om vakten ble gjennomført.

Langtidssykemeldte skal ha tilleggene så lenge ordningen med beredskapsvakt er gjeldende.

 

Vakt på vaktrom

Det må skilles mellom beredskapsvakt (hvor man er hjemme) og vakt på vaktrom.

Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2) og arbeidstiden regnes som 1:1. Fordi dette er arbeid av helt eller delvis passiv karakter, kan arbeidstiden i disse tilfellene forlenges i tråd med reglene i arbeidsmiljøloven § 10-4(2).

Vakt på vaktrom skal innarbeides i en arbeidsplan og skal bygge på avtale mellom arbeidsgiveren og tillitsvalgte, jf. arbeidsmiljøloven §§ 10-3 og 10-5.

En time vakt på vaktrom skal betales normalt med 1/3 timelønn.

 

Alvorlige driftsforstyrrelser

Utkalling i løpet av beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet kan i visse tilfeller skje i den arbeidsfrie perioden dersom det er nødvendig for å unngå alvorlig driftsforstyrrelse, jf. § 10-8

Hovedregelen er altså at arbeidstaker som har arbeidet overtid/merarbeid eller hatt utrykning i løpet av hjemmevakt skal ha minst 11 (8) timer eller 35 (28) timer arbeidsfri før vedkommende møter på arbeid igjen. Det kan dog unntaksvis pålegges arbeid som strekker seg inn i eller foregår i den arbeidsfrie perioden, dersom det er nødvendig for å unngå alvorlig driftsforstyrrelser. Nødvendig for å unngå alvorlig driftsforstyrrelse» er et strengt vilkår. Vilkåret kan være oppfylt der hvor arbeidstaker er den eneste tilgjengelige med kompetanse som er nødvendig for virksomhetens jevne drift.

Også her gjelder kravet til kompenserende hvileperiode eller annet passende vern.

 

Tekst: forhandlingssjef Ole Andre Gjerde