20 år med mammografiprogrammet i Norge

20 år med mammografiprogrammet i Norge


Denne uken arrangerte Mammografiprogrammet og Kreftregisteret 8. nordiske mammografiscreeningsymposiet i Oslo.

Ett viktig gjennomgangstema i kongressen, som både radiologer, patologer, biologer og forskere tok opp var temaet overbehandling og overdiagnostikk.

Spesielt patologene er frustrerte over det de omtaler som skivebom og lavmål av de som hevder volumet av overdiagnostikk er høyt. De forskere som er mest kritiske er også de som har dårligst vitenskapelig begrunnelse for sine påstander. De har ikke hatt tilgang til individuelle pasientdata eller fulgt opp aktuelle kvinner over tid men basert sine funn på ukorrigerte beregninger. De forskere som har hatt tilgang til individuelle pasientdata for kvinner invitert til skreening versus de som deltok og som har fått fulgt disse opp over lengre tid beregner andelen med ikke symptomatisk kreft (også kalt overdiagnostisert) til å være ett sted mellom 0-18%. De studier som ikke har hatt dette datagrunnlaget har funnet overdiagnostikk til å være 18-52%.

Økt forekomst av brystkreft generelt har de heller ikke korrigert for. Patologene fortvilte også over at de ikke ble invitert inn i den debatten som fra tid til annen blusser opp i media. Det de beskriver av positive funn i biopsier fra selekterte kvinner fra mammografiskreeningen i sine mikroskop er kreftceller, punktum! Tilstedeværelse av kreftceller betyr at pasienten har kreft, punktum! Så er det ulike biologiske markører som man i en del tilfeller med stor sikkerhet kan si vil gjøre at kreftcellene vil utvikle seg på en bestemt måte, mens andre markører er veldig uforutsigbare. Man vet at kreftceller kan utvikle seg på i alle fall fire ulike måter. De kan utvikle seg tilnærmet eksponensielt med aksellerende vekst, lineært med jevnt økende sakte eller hurtig vekst, forholde seg stabilt uten tegn til vekst, eller varianter av disse hvor kreftcellene endrer vekstmønster over tid. Det finnes ingen sikre holdepunkter for å kunne si hvilke kreftceller som aldri vil bli farlige for pasienten, og det er av den grunn også ett veldig uheldig begrep å snakke om overdiagnostikk eller overbehandling i denne sammenheng.

Det var også flere foredrag om nye metoder, blant annet digital tomografi. Per Skaane, som under kongressmiddagen tirsdag mottok kongens fortjenestemedalje, sier at bevisene vi har i dag for tomografiens nytteverdi er bedre enn det man hadde da man bestemte seg for å gå over til digital mammografi for 10-15 år siden. Han og andre var tydelige på at tomografi ville bli standard skreeningmetode i nær fremtid.

Det var også diskusjon omkring ulike aspekter med kompresjon av bryst, hva som er fordeler og ulemper med dagnes metoder og hva som pågår av forskning. En svensk fysiker viste til resultater som sa at selv en reduksjon på 50% i kompresjonskraft ikke betydde mer enn få millimeter mindre brystvevkompresjon og ga ikke noe dårligere bildekvalitet, men ga betydelig mindre ubehag for kvinnene.

I anledning jubileet har Kreftregisteret og mammografiprogrammet utarbeidet en rapport som viser resultatene av 20 år med mammografiskreening.  mammo_cin2016_special_issue_web

Tekst: fagsjef Håkon Hjemly